Lipomas

Detoks & Bindevev · Fagartikkel

Lipomer: Når kroppen pakker giftstoffer inn i fett – og hvorfor det er et varselskilt, ikke bare et kosmetisk problem

Mange får høre: «Det er bare en fettkul, ingenting farlig.» I funksjonell praksis ser vi ofte noe annet: Lipomer er et synlig tegn på at kroppen over tid har vært overbelastet – med avgiftning, hormoner, inflammasjon og bindevev som ikke lenger henger med.

Oppdatert 23. november 2025 Lesetid: ca. 10 minutter

Kort oppsummert

Lipomer er godartede fettknuter, men de oppstår sjelden helt «uten grunn».
De henger ofte sammen med kronisk lavgradig inflammasjon, svekket avgiftning (lever, galle, nyrer), hormonubalanse og overbelastet bindevev.
Plasseringen på kroppen kan gi hint om hvilke systemer som er mest belastet: lever/galle, hormoner, lymfe, skjoldbruskkjertel.
Kirurgisk fjerning løser ikke årsaken – nye lipomer kan komme tilbake.
En strategi med antiinflammatorisk kosthold, bedre fordøyelse, god gallestrøm, elektrolytter, mitokondriestøtte og hormonbalanse kan hjelpe kroppen til å rydde opp innenfra.

1–2 % anslått forekomst av lipomer i befolkningsstudier (tradisjonelle tall)

35–40 % av pasientene vi ser i klinikken har minst ett lipom

50 % av svarene i en Instagram-undersøkelse oppga at de har lipomer

Hva er egentlig et lipom?

Et lipom er en godartet svulst bestående av fettceller (adipocytter) som har klumpet seg sammen i et mykt, bevegelig «fettkul» like under huden. De vokser som regel langsomt, er oftest smertefrie og regnes som ufarlige i klassisk medisinsk forstand.

Typiske kjennetegn:

myk, gummiaktig konsistens
ligger like under huden og kan beveges litt sideveis
vanlig på skuldre, rygg, armer, lår, hofter og mage
kan være enkelstående eller flere (multiple lipomer)

«Fra et funksjonelt perspektiv kan lipomer ses som kroppens måte å kapsle inn og parkere overskudd av avfall, hormoner og toksiner i et vev som ikke er livsviktig – fettvev.»

Hvorfor dannes lipomer – og hva har det med avgiftning å gjøre?

Klassisk litteratur nevner genetikk, overvekt, insulinresistens, traumer mot vevet og enkelte medisiner som risikofaktorer. I klinikken ser vi i tillegg en klar kobling til hvordan kroppen håndterer belastning fra kost, miljø og hormoner over tid.

Når kroppens hovedveier for avfall – lever, galle, tarm, nyrer og lymfe – ikke klarer å holde tritt, må kroppen finne andre måter å beskytte vitale organer på. En av disse strategiene er å:

pakke inn fettløselige toksiner, oksidert fett og avfallsstoffer i fettvev
avsette dette i underhudsfett og bindevev på «rolige» områder
stabilisere det hele med en bindevevskapsel – som vi kaller et lipom

Forstyrret avgiftning – første nøkkel

Toksiner kan unnslippe normal utskillelse på flere nivåer: gjennom nyrer, galle eller tarm. Når filtreringen i nyrene og flyten av galle ikke fungerer optimalt, blir kroppen nødt til å lagre mer i vev – ofte i fett.

Typiske mekanismer vi ser:

Nedsatt nyrefunksjon / filtrering: kronisk stress, dehydrering, mangel på elektrolytter, tungmetaller og inflammasjon kan svekke nyrenes evne til å filtrere vannløselige avfallsstoffer.
Utilstrekkelig eller forstyrret sekresjon av galle: leveren produserer for lite galle, gallen er for tykk, eller utløpet fra galleveier fungerer dårlig.
Overbelastet lever: stålfeitlever, kronisk eksponering for miljøgifter, alkohol, medisiner og hormonmetabolitter.
Lav mitokondriefunksjon: kroppen mangler energi (ATP) til å drive avgiftningsreaksjonene effektivt.

Da gjør kroppen det tryggeste den kan: den kapsler inn belastningen og lagrer den i fettvev – ofte i form av lipomer.

Hvilke lipofile (fettløselige) toksiner snakker vi om i hverdagen?

Mange av stoffene som ender i fettvev og lipomer, kommer fra helt vanlige kilder i hverdagen. Eksempler på lipofile toksiner er:

Ftalater – parfyme, plast, myk PVC, gulvbelegg, leker, kabler
Parabener – kremer, sminke, hudpleie, deodoranter
BPA og andre bisfenoler – plastflasker, matbokser, bokser, kvitteringer
Pestmidler og herbicider – konvensjonell frukt, grønnsaker og korn
Dioksiner – røyking, eksos, grill- og frityrmat
Tungmetaller – aluminium, kvikksølv, arsen, kadmium
Mykotoksiner – muggsopp i fuktige hus, lagret mat, korn
Syntetisk parfyme – husholdningsmidler, vaskemidler, duftlys
UV-filtre i kosmetikk – enkelte kjemiske solfiltre som lagres i fettvev

Når belastningen over tid overstiger kroppens kapasitet, blir fettvevet – inkludert lipomer – en slags «parkering» for det kroppen ikke rekker å skille ut.

Treg, tykk eller utilstrekkelig galle – når «avløpet» stopper opp

Galle er en av våre viktigste avgiftningsveier. Den binder fettløselige toksiner og hormonmetabolitter og frakter dem ut via avføringen. Når sekresjonen av galle er utilstrekkelig eller forstyrret, havner mer belastning tilbake i kroppen.

Typiske årsaker vi ser i dag:

nedsatt magesyre og forstyrret fordøyelse i magesekk
overbelastet og stålfeitlever
parasitter som kan irritere eller blokkere galleveier
for lite bevegelse og mye stillesitting
hormonubalanser, særlig østrogendominans
tidligere gallestein og/eller fjernet galleblære

Mange har i dag galle-stagnasjon uten å vite det: gallen er tykk, stillestående, det er mye «slam» og små steiner i lever og galleveier, og hos en stor andel er galleblæren helt fjernet. Da blir avgiftningen via galle fundamentalt svekket.

Vanlige symptomer på galleproblemer:

kvalme – spesielt etter fet mat
ubehag, trykk eller smerter under høyre ribbensbue
tunghetsfølelse og oppblåsthet etter måltider
refluks og sure oppstøt
forstoppelse eller vekslende avføring
lys, fet eller flytende avføring som er vanskelig å skylle ned

Når gallen ikke flyter, blir det mye vanskeligere for kroppen å kvitte seg med fettløselige toksiner – og risikoen øker for at disse havner i fettvev, inkludert lipomer.

Hva sier plasseringen av lipomene?

Plasseringen alene er ikke en diagnose, men i kombinasjon med symptomer gir den ofte nyttig informasjon om hvilke systemer som er mest belastet.

Skuldre, nakke og øvre del av rygg: kronisk stress og muskelspenning, stagnasjon i lymfe og blod – ofte også koblet til stoffskifteproblemer (hypotyreose og suboptimalt stoffskifte gir tregere lymfe og lavere cellestoffskifte).
Midje, hofter, mage: insulinresistens, fettlever, forstyrret fettfordøyelse og gallestagnasjon.
Bak på armer, utside lår og seteparti: typisk ved generelt økt fettlagring, stagnasjon i lymfe – og ofte østrogendominans (hormonubalanse der leveren er overbelastet med å bryte ned og avgifte østrogen).
Nær arr og gamle skader: kroppen forsøker å «stabilisere» områder med kronisk lokal irritasjon og inflammasjon.

En viktig nyanse

Når vi ser flere lipomer i typiske problemområder – sammen med symptomer som oppblåsthet, tretthet, hudplager, hodepine, hormonforstyrrelser og lavt stoffskifte – tyder mye på at avgiftningen er overbelastet, og at bindevevet fungerer som et «søppellager» for kroppen.

Lipomer som rødt flagg

I stedet for å se lipomer som en tilfeldig kosmetisk defekt, kan vi velge å se dem som en varsellampe på dashbordet. Kroppen sier: «Her har vi parkert noe vi ikke rakk å rydde opp i.» Det er en invitasjon til å støtte avgiftning, ikke bare en grunn til å bestille kirurgi.

flere nye lipomer som dukker opp i løpet av kort tid
lipomer kombinert med typiske avgiftningssymptomer (tunghet, hodepine, hudplager, sterk reaksjon på små mengder alkohol eller parfyme)
lipomer hos personer med metabolsk syndrom, insulinresistens eller fettlever
familiehistorie med «mange fettkuler» sammen med overvekt, høyt blodtrykk og kolesterol

Har lipomer noe med kreft å gjøre?

Her er det viktig å være presis: Vanlige lipomer regnes som godartede og utvikler seg svært sjelden til kreft (liposarkom). De fleste studier viser ingen direkte, enkel sammenheng mellom «vanlige» lipomer og senere kreft.

Men: Det miljøet i kroppen som gjør at mange lipomer dannes – kronisk inflammasjon, hormonubalanse, stålfeitlever, tungmetallbelastning og svak avgiftning – er ofte det samme miljøet som øker risikoen for andre kroniske sykdommer.

Kort sagt: Et lipom i seg selv betyr ikke at du «har kreft». Men miljøet i kroppen som gjør at du danner mange lipomer over tid, er et signal om at du bør styrke avgiftning, hormoner og energi.

Hvordan kan du utrede avgiftning og belastning i kroppen?

Når vi møter pasienter med flere lipomer, ser vi utover selve fettkulen. Vi spør: Hvordan har leveren det? Gallen? Tarmen? Nyrer og elektrolytter? Hormoner? Stoffskifte? Mitokondrier?

Typiske undersøkelser vi anbefaler i klinikken i Oslo:

1. Blodprøver – lever, metabolisme og hormoner

Leverprøver: ALAT, ASAT, ALP, GGT
Bilirubin: total, fri og bundet
Lipidprofil: total-kolesterol, HDL, LDL, triglyserider, gjerne non-HDL
Glukose og insulin: fastende, gjerne med HOMA-IR
Homocystein: viktig markør for metylasjon og leverbelastning
CRP (hs-CRP): lavgradig inflammasjon
Skjoldbruskkjertel: TSH, fT4, fT3, anti-TPO, anti-TG – særlig ved lipomer i nakke/øvre rygg
Jernstatus: ferritin, jern, transferrin
Urat: urinsyre
Vitamin D
B12 og folat
Albumin (proteinstatus og leverfunksjon)
Lipoprotein(a): arvelig risikofaktor som også sier noe om karsystemet

2. Tarm og inflammasjon

Calprotectin i avføring: markør for betennelse i tarm
Elastase: vurdering av bukspyttkjertel-funksjon

3. Mineraler, vitaminer og tungmetaller

Spektrofotometrisk analyse av mineraler i vev: magnesium, natrium, kalium, kalsium, sink, kobber, fosfor, selen, krom, molybden m.m.
Vurdering av tungmetallbelastning: aluminium, kvikksølv, bly, kadmium osv.

Lær mer om spektrofotometrianalyse her.

Hos personer med høye verdier av tungmetaller, klare mangler på mineraler og vitaminer og tydelige lever-/gallefunn ser vi ofte samtidig en tendens til lipomer. Det bekrefter at avgiftningen er svekket og at kroppen kompenserer ved å lagre.

Hva får lipomer til å hope seg opp over tid?

Det er sjelden én enkelt årsak. Vanligvis er det summen av livsstil, kosthold, miljøgifter og genetisk sårbarhet over mange år.

Noen typiske drivere:

ultraprosessert mat, mye sukker og raffinerte planteoljer
kronisk lavgradig inflammasjon i tarm og bindevev
treg galle og svak fettfordøyelse – leveren «drukner», gallen flyter ikke
for lite mineraler og elektrolytter til å drive enzymer og avgiftning
lav mitokondriefunksjon – kroppen har ikke energi til å avgifte
lite bevegelse og stagnasjon i lymfesystemet
østrogendominans, særlig hos kvinner i overgangsalder og perimenopause

Antiinflammatorisk kosthold – grunnmur før tilskudd

Før vi tenker på kosttilskudd, må vi gi kroppen mat den kan jobbe med. Et antiinflammatorisk, relativt lavkarbo kosthold med rene råvarer støtter både lever, tarm, hormoner og fettvev.

Vi anbefaler særlig å fokusere på:

mye grønnsaker, særlig bitre og grønne (ruccola, grønnkål, brokkoli)
naturlige proteinkilder: fisk, egg, økologisk kjøtt, belgfrukter etter toleranse
sunne fettkilder: olivenolje, avokado, kokos, smør/ghee (ved toleranse)
kraft og buljonger kokt på bein – støtte til tarm og bindevev
naturlig glutenfritt som base: ris, quinoa, bokhvete, rotgrønnsaker
å redusere eller kutte vanlige meieriprodukter ved slim, eksem eller mageplager, og heller bruke plantebaserte alternativer (gjerne kokos)

Begrens dette

raffinerte planteoljer (solsikke, mais, soya, industriell raps)
sterkt bearbeidet mat, ferdigretter, snacks og brus
kontinuerlig småspising – leveren trenger pauser for å jobbe
for mye alkohol, spesielt ved kjent lever- eller gallebelastning

Hvordan målrettet støtte kan hjelpe: fordøyelse, elektrolytter, mitokondrier og hormoner

Når grunnmuren i kostholdet er på plass, kan målrettet tilskudd hjelpe kroppen ut av «lagringsmodus» og over i «rydde-modus». I PureNordic arbeider vi spesielt med fem områder hos pasienter som har lipomer:

1. Fordøyelsesformel – magesyre, enzymer og galle

En velfungerende fordøyelse er avgjørende for avgiftning. Galle binder og transporterer fettløselige toksiner ut via avføringen. Når gallen er for tykk, for seig eller for svak, havner mer av belastningen tilbake i kroppen, les mer her.

PureNordic Fordøyelsesformel brukes ofte i klinikken for å:

støtte magesyre og enzymer – bedre nedbrytning av fett og proteiner
stimulere gallestrøm – bedre «avløp» for fettløselige avfallsstoffer
redusere oppblåsthet, tyngdefølelse og refluks etter måltider

2. Elektrolytter – drivstoff for avgiftning

Alle avgiftningsreaksjoner i kroppen er avhengige av mineraler og elektrolytter – natrium, kalium, magnesium, kalsium, sink m.m. Ved kronisk stress, mye kaffe, svette og ubalansert kosthold tappes disse raskt, les mer her.

Elektrolytt-formelen fra PureNordic er utviklet for å:

støtte væske- og mineralbalanse i cellene
bedre nerve- og muskelfunksjon – også i tarm og galleveier
gi kroppen bedre kapasitet til å håndtere både fysisk og kjemisk stress

3. Mitokondrieformel – energi til å rydde

Avgiftning er energikrevende. Mitokondriene – cellenes «kraftverk» – må levere nok ATP for at lever, lymfesystem og bindevev skal kunne rydde effektivt, les mer her.

PureNordic Mitokondrieformel kombinerer næringsstoffer som støtter mitokondrienes struktur og funksjon. I praksis opplever mange:

mer stabil energi gjennom dagen
bedre toleranse for lettere faste og lengre måltidsintervaller
gradvis bedre evne til å tåle detox-prosesser uten å «kræsje»

4. B-Complex – leverens og østrogenenes beste venn

B-vitaminer er helt nødvendige for metylasjon, avgiftning og hormonmetabolisme. Uten nok B-vitaminer vil både lever og avgiftning av østrogen gå tregere, les mer her.

PureNordic B-Complex brukes spesielt hos personer med:

tretthet og lav energi
leverbelastning og høyt homocystein
østrogendominans og tunge PMS-/syklusplager
mye kjemisk eksponering og stress i hverdagen

5. Hormonal Balance – ved østrogendominans og lipomer på hofter og lår

Mange kvinner i peri- og postmenopausal alder har både østrogendominans, fettlagring på hofter og lår og lipomer i samme områder. Her er leveren og hormonbalansen tett koblet, les mer her.

PureNordic Hormonal Balance er aktuell for kvinner:

i overgangsalder eller perimenopause
med tydelige tegn på østrogendominans
med lipomer og fettlagring i hofter, lår og sete
som samtidig jobber med lever, tarm og gallestøtte

Konkrete første steg hvis du har lipomer

1 Få en medisinsk vurdering for å bekrefte at det faktisk er lipomer – spesielt ved rask vekst, smerter eller dype kuler.
2 Se lipomene som et signal, ikke bare et estetisk problem. Spør: Hva sier dette om lever, galle, hormoner og stoffskifte?
3 Start med et stabilt, antiinflammatorisk kosthold med naturlig glutenfrie kilder, mye grønnsaker og gode fettkilder.
4 Støtt fordøyelse og gallestrøm med riktig sammensatt fordøyelsesformel – særlig ved oppblåsthet og fettintoleranse.
5 Bruk elektrolytter daglig ved mye stress, svetting, kaffe eller lav energi.
6 Jobb med mitokondriene over tid – mitokondrieformel, dagslys, søvn og moderat bevegelse.
7 Legg til B-Complex for å støtte lever, metylasjon og hormonmetabolisme.
8 Ved tydelig østrogendominans, spesielt hos kvinner med lipomer på hofter og lår: vurder Hormonal Balance sammen med fagperson.
9 Evaluer sammen med terapeut etter 3–6 måneder: energi, hud, fordøyelse, hormoner – og om det kommer nye lipomer.

Støtte innenfra

Når lipomer blir en motivasjon for endring

Mange kommer til klinikken for å «få bort kulene». Men under konsultasjonen ser vi nesten alltid at lipomene bare er én del av bildet: tunghetsfølelse, hudplager, hjernetåke, oppblåst mage, menstruasjonsplager, smerter i muskler og ledd.

Ved å kombinere utredning av avgiftning og hormoner, et gjennomført antiinflammatorisk kosthold og målrettet støtte til fordøyelse, elektrolytter, mitokondrier og hormonbalanse, jobber vi ikke bare med symptomene – men med miljøet i kroppen som gjorde lipomene mulig.

Kirurgi kan fjerne en enkelt kul. En systematisk livsstils- og behandlingsstrategi kan redusere behovet for at kroppen lager nye.

Oppsummert

Lipomer er ikke en tilfeldighet. De er små, myke «post-it-lapper» fra kroppen: «Her har vi parkert noe vi ikke rakk å rydde opp i.» Du kan velge å overse dem – eller bruke dem som et tydelig signal om at tiden er inne for å støtte lever, galle, tarm, hormoner og energisystem.

Veien videre handler ikke om panikk eller perfeksjon, men om tydelige, gjennomførbare steg: bedre mat, bedre fordøyelse, mer bevegelse, roligere nervesystem og smart, klinisk fundert bruk av tilskudd. Da jobber du ikke bare mot færre fettkuler – men mot en kropp som føles lettere, klarere og mer levende innenfra.