L-laktat og Alzheimers sykdom: Ny studie viser overraskende endringer i kognitiv funksjon og biomarkører

LEAN-studien fra 2025 undersøkte hvordan eldre med og uten kognitiv svikt reagerte på økt laktatnivå i blodet. Forskerne observerte raskere informasjonsbehandling og tydelige endringer i biomarkører knyttet til Alzheimers sykdom – her forklarer vi hva funnene betyr, og hva de ikke betyr.
15 min

Kognitiv funksjon og L-laktat – LEAN-studien om hjernens energimetabolisme

Hjernehelse og energimetabolisme

L-laktat og Alzheimers sykdom. Ny studie viser overraskende endringer i kognitive funksjoner og biomarkører

Kan en hjerne som blir stadig dårligere til å utnytte glukose, fortsatt hente energi fra andre kilder? En studie publisert i 2025 har gitt interessante observasjoner om L-laktat, kognitive funksjoner og biomarkører knyttet til Alzheimers sykdom.


Paulina Borkowska, Clinical Nutritionist
Paulina Borkowska
Clinical Nutritionist · PureNordic
12 min lesetid

I mange år ble laktat først og fremst forbundet med hard fysisk anstrengelse og sliten muskulatur. I dag vet vi at rollen er langt bredere.

L-laktat, også kalt melkesyre i dagligtale, dannes naturlig i kroppen. Det kan brukes som energikilde av ulike organer, også hjernen, og det deltar i den metabolske kommunikasjonen mellom cellene.

I 2025 publiserte tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia resultatene fra LEAN-studien, gjennomført av forskere ved University of Kansas Medical Center.

Forskerne ville undersøke hvordan kroppen hos personer med kognitiv svikt reagerer når nivået av laktat i blodet øker.

Resultatene var interessante: Forskerne observerte raskere informasjonsbehandling og tydelige endringer i nivåene av flere biomarkører knyttet til Alzheimers sykdom og nevrodegenerasjon.

Hva fant de egentlig, og hvorfor ble forskerne interessert nettopp i laktat?

1. Kan hjernen bruke en annen energikilde enn glukose?

Ved Alzheimers sykdom handler det ikke bare om at hukommelsen gradvis svekkes. Det skjer også endringer i hvordan hjernen bruker energi.

Nervecellene trenger energi hele tiden – for å kommunisere med hverandre, behandle informasjon og delta i prosessene som gjør at vi husker.

Hjernens viktigste energikilde er glukose. Forskning viser likevel at enkelte områder av hjernen kan utnytte glukose mindre effektivt ved Alzheimers sykdom.

Og her dukker et interessant spørsmål opp:

Hva om hjernen fortsatt kan bruke andre energikilder, selv når glukosemetabolismen er forstyrret?

En av disse kildene er L-laktat.

Det dannes naturlig i kroppen, blant annet når musklene arbeider, og kan brukes som energisubstrat av hjernens celler.

Forskerne bestemte seg derfor for å undersøke om personer med kognitiv svikt fortsatt klarer å omsette laktat, og hva som skjer når nivået i blodet stiger.

Illustrasjon av hjernens energimetabolisme: glukose og L-laktat som energikilder for nervecellene

Funn 1

2. Første funn: Kroppen kunne fortsatt utnytte laktat

Et viktig resultat fra LEAN-studien var at personer med kognitiv svikt ikke hadde vesentlig dårligere omsetning av laktat i kroppen som helhet enn personer uten slik svikt.

Hvorfor er dette interessant?

Ved Alzheimers sykdom ser man forstyrrelser i hjernens utnyttelse av glukose. Kroppens evne til å omsette laktat kan derimot være bevart.

Dette er en viktig observasjon, fordi laktat er ett av de alternative energisubstratene hjernen kan bruke.

Studien målte ikke direkte hvor mye laktat nervecellene hos personer med Alzheimers sykdom faktisk bruker. Den viste likevel at det er verdt å forske videre på laktatets rolle i energiomsetningen ved kognitiv svikt.

Funn 2

3. Andre funn: Raskere informasjonsbehandling

Et annet interessant funn kom fra de kognitive testene.

Etter at laktatnivået i blodet var økt, gjorde deltakerne det bedre på en test av prosesseringshastighet.

Forbedringen ble sett både hos personer uten kognitiv svikt og hos deltakere med kognitiv svikt.

Hva betyr dette?

Prosesseringshastighet er hjernens evne til raskt å ta imot, analysere og reagere på informasjon.

Den har betydning for hverdagslige gjøremål som krever oppmerksomhet, beslutninger og tilstrekkelig rask reaksjon.

I LEAN-studien ble det observert en forbedring nettopp i denne delen av den kognitive funksjonen.

Derimot fant man ingen vesentlig forbedring på testen av bildegjenkalling, som måler hukommelse.

Også den samlede kognitive skåren ble bedre i hele studiegruppen. Når gruppene ble analysert hver for seg, var resultatet imidlertid statistisk signifikant bare hos deltakerne uten kognitiv svikt.

Dette er et interessant signal, men ikke et bevis på varig forbedring av hjernens funksjon. Testene ble gjentatt med kort mellomrom, og en del av forskjellen kan derfor også skyldes at deltakerne ble mer fortrolige med oppgavene.

Slik ble LEAN-studien gjennomført

Studien omfattet 24 eldre personer:

  • 12 personer uten kognitiv svikt,
  • 12 personer med kognitiv svikt, hvorav 8 med mild kognitiv svikt (MCI) og 4 med diagnostisert Alzheimers sykdom.

Deltakerne fikk natriumlaktat intravenøst, slik at nivået i blodet steg til omtrent 4–5 mmol/L. Dette er et nivå som kan forekomme ved moderat fysisk aktivitet.

I omtrent to timer analyserte forskerne laktatomsetningen, gjennomførte kognitive tester og tok blodprøver.

De brukte også stabile isotoper for å vurdere de metabolske omdannelsene.

Dette var en liten pilotstudie uten parallell kontrollgruppe som fikk en sammenlignbar infusjon. Resultatene beskriver kortvarige reaksjoner i kroppen og må bekreftes i større studier.

Funn 3 · Hovedfunn

4. Tredje funn: Tydelige endringer i biomarkører knyttet til Alzheimers sykdom

Dette er trolig den mest overraskende delen av LEAN-studien.

Etter omtrent to timer observerte forskerne en betydelig nedgang i blodnivåene av flere biomarkører.

LEAN-studien (2025)

Hvor mye endret blodnivåene seg?

GFAP
−39,7 %
pTau217
−33,8 %
BD-tau
−32,6 %
pTau181
−21,4 %
NfL
−19,5 %

Søylene viser prosentvis nedgang i blodnivå etter omtrent to timer (skala 0–50 %). Endringene i blodet sier ikke i seg selv noe om tilstanden i hjernen.

Oversikt

Hva måler biomarkørene?

Biomarkør Endring etter infusjon Hva måler den? Hvorfor er resultatet interessant?
pTau217 −33,8 % En fosforylert form av tau-proteinet. Brukes i blodprøver for å påvise forandringer knyttet til Alzheimers sykdom. Den regnes som en av de mest lovende blodmarkørene for Alzheimers sykdom. At nivået i blodet endret seg så tydelig på kort tid, er noe forskerne ønsker å forstå bedre.
BD-tau −32,6 % Tau-protein som stammer fra hjernen. Brukes i forskning på nevrodegenerasjon. Viser at også tau med opprinnelse i hjernen endret seg i blodet – samtidig med de andre markørene.
pTau181 −21,4 % En annen fosforylert form av tau, knyttet til forandringer ved Alzheimers sykdom. Peker i samme retning som pTau217: Flere tau-markører gikk ned samtidig.
GFAP −39,7 % Hvor reaktive astrocyttene er – cellene som støtter nervecellene. Den største prosentvise nedgangen av alle markørene. Viser at også en markør for støttecellene reagerte på endrede metabolske forhold.
NfL −19,5 % Et strukturprotein fra nervecellenes utløpere (aksoner). Nivået øker ved skade på nervesystemet. Er ikke spesifikk for Alzheimers sykdom, men viser at selv en markør for nerveskade kan endre seg kortvarig ved en metabolsk intervensjon.

Kilde: Kemna mfl., Alzheimer’s & Dementia (2025). På mobil kan tabellen rulles sidelengs.

Alle disse endringene var statistisk signifikante.

Et lavere nivå i blodet betyr ikke i seg selv at sykdomsforandringene i hjernen er blitt mindre. Dette forklares nærmere nedenfor.

Hvorfor er dette funnet viktig?

Fordi forskerne i løpet av omtrent to timer observerte endringer i flere markører knyttet til nevrodegenerative prosesser.

Det er et interessant biologisk signal. Det viser at nivåene av disse biomarkørene kan endre seg dynamisk som svar på en kortvarig metabolsk intervensjon.

Man vet ennå ikke om slike endringer har betydning for sykdomsforløpet på lang sikt.

Hva betyr de enkelte biomarkørene?

pTau217 og pTau181 – tau-protein og Alzheimers sykdom

Tau-protein finnes naturlig i nervecellene og bidrar til å stabilisere deres indre strukturer.

Ved Alzheimers sykdom oppstår det unormale forandringer i dette proteinet, blant annet overdreven fosforylering og dannelse av patologiske aggregater.

pTau217 og pTau181 er fosforylerte former for tau. Måling av dem i blodet brukes i økende grad i diagnostikken av forandringer knyttet til Alzheimers sykdom.

Særlig pTau217 regnes som en lovende biomarkør for forandringer som er typiske for denne sykdommen.

I LEAN-studien falt nivået av pTau217 med 33,8 % og nivået av pTau181 med 21,4 %.

Dette er en viktig observasjon, fordi den kan hjelpe forskerne med å undersøke sammenhengen mellom energiomsetning og hvordan tau-biomarkørene i blodet oppfører seg.

BD-tau – en markør knyttet til nevrodegenerasjon

BD-tau står for tau-protein med opprinnelse i hjernen (brain-derived tau).

Det studeres som biomarkør for nevrodegenerative prosesser og skade på celler i nervesystemet.

I LEAN-studien gikk nivået ned med 32,6 %.

Sett sammen med endringene i de andre biomarkørene viser resultatet at det er behov for å undersøke nærmere hvilke mekanismer som styrer nivåene deres i blodet.

GFAP – astrocyttenes reaksjon

Astrocytter er gliaceller som støtter nervecellene, deltar i reguleringen av det metabolske miljøet og bidrar til å opprettholde gode betingelser for nervecellenes funksjon.

Som svar på ulike sykdomsprosesser kan de endre aktiviteten sin.

GFAP er en av markørene som brukes til å vurdere hvor reaktive astrocyttene er.

I LEAN-studien falt nivået med 39,7 % – mest av alle markørene som ble analysert.

Det betyr ikke automatisk at betennelsen i hjernen er redusert, men det er en interessant observasjon av hvordan biomarkøren reagerer når de metabolske forholdene endres.

NfL – en markør for skade på nervecellenes strukturer

NfL, nevrofilament lett kjede, er et protein knyttet til nervecellenes struktur, særlig aksonene.

Forhøyet NfL kan forekomme ved ulike sykdommer og tilstander som innebærer skade på nervesystemet.

Det er ikke en markør som er spesifikk bare for Alzheimers sykdom.

I LEAN-studien gikk nivået ned med 19,5 %.

Observasjonen er interessant fordi den viser at også en biomarkør knyttet til nerveskade kan vise kortvarige endringer under en metabolsk intervensjon.

Betyr lavere biomarkørnivåer at hjernen har det bedre?

Dette er det viktigste spørsmålet.

Lavere nivåer av biomarkører i blodet er ikke det samme som at sykdomsforandringene i hjernen er fjernet, eller at Alzheimers sykdom er stanset.

Nivået av en biomarkør avhenger av mange prosesser, blant annet hvor mye som dannes, frigjøres, transporteres og fjernes fra kroppen.

Man vet ennå ikke hvilken av disse mekanismene som sto bak endringene i LEAN-studien.

Forfatterne drøfter blant annet betydningen av laktatomsetningen, signalprosesser, omdanning av proteiner og fjerning av dem fra blodsirkulasjonen.

Forskerne vurderte også utvalgte mål på blod-hjerne-barrierens gjennomtrengelighet og nyrefunksjonen. De fant ingen endringer som på en enkel måte kunne forklare nedgangen i biomarkørene.

Den viktigste konklusjonen: Laktat er interessant ikke bare som energikilde, men også som en del av metabolske prosesser som kan påvirke hvordan biomarkører knyttet til nervesystemets funksjon oppfører seg.

5. Hvorfor er hjerneforskere interessert i L-laktat?

For å forstå betydningen av LEAN-studien er det nyttig å se nærmere på selve laktatets biologi.

I mange år ble laktat hovedsakelig framstilt som et avfallsprodukt fra glukoseomsetningen.

I dag vet vi at rollen er langt bredere.

Laktat som energisubstrat

L-laktat kan fraktes mellom vev og celler ved hjelp av monokarboksylattransportører, kalt MCT.

Inne i cellene kan det omdannes til pyruvat, som deretter går inn i mitokondrienes stoffskifte.

Dermed er laktat et av substratene som brukes til å produsere energi.

Dette har særlig betydning for hjernen, der cellene trenger kontinuerlig tilgang på energi.

Laktat og kommunikasjonen mellom hjernecellene

I hjernen spiller astrocyttene en viktig rolle – celler som støtter nervecellene og deltar i reguleringen av det metabolske miljøet.

Forskning tyder på at astrocytter kan produsere laktat og overføre det til nervecellene, som bruker det i sitt stoffskifte.

Denne mekanismen kalles astrocyte–neuron lactate shuttle.

Hvor stor betydning den har under ulike fysiologiske forhold, er fortsatt gjenstand for forskning.

Skjematisk tegning av astrocyte–neuron lactate shuttle: astrocytt overfører L-laktat til nervecelle, der det omdannes til pyruvat og brukes i mitokondriene

Laktat som signalmolekyl

L-laktat er ikke bare drivstoff.

Det kan dessuten virke på reseptoren HCAR1, også kjent som GPR81, som deltar i reguleringen av bestemte metabolske prosesser og signalprosesser.

Forskningen på HCAR1 omfatter blant annet blodgjennomstrømning, nervecellenes aktivitet og metabolsk tilpasning.

Dette er en av grunnene til at interessen for L-laktat i dag strekker seg langt utover treningsfysiologien.

Forskningen til professor Linda Hildegard Bergersen

Professor Linda Hildegard Bergersen, Universitetet i Oslo

Professor Linda Hildegard Bergersen

Professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Grunnlegger av No Age Nettverket og Nordic Society of Aging. Medlem av Vitenskapsakademiet.

Forskningen til professor Linda Hildegard Bergersen ved Universitetet i Oslo har også gitt et viktig bidrag til kunnskapen om L-laktat.

Hennes vitenskapelige arbeid handler blant annet om laktatets rolle i hjernens funksjon, kommunikasjon mellom celler og mekanismer knyttet til HCAR1-reseptoren.

Denne forskningen har bidratt til å utvide synet på laktat – fra et molekyl som først og fremst ble forbundet med musklenes stoffskifte, til et stoff som også deltar i signalprosesser.

Professor Bergersen har også deltatt i vitenskapelige konsultasjoner knyttet til utviklingen av PureNordic BrainFit, en formel basert på L-laktat.

Viktig presisering

Det er likevel viktig å skille mellom to forskningsområder: arbeidet med laktatets og HCAR1s biologiske rolle, og den kliniske LEAN-studien om Alzheimers sykdom. Dette er to separate vitenskapelige retninger, som sammen hjelper oss å forstå bedre hvilken betydning laktat har for kroppens funksjon.

Du kan lese mer om disse mekanismene i vår første artikkel:
L-laktat: 5 oppdagelser som endrer synet vårt på energi, hjernen og sunn aldring

6. Hva er sammenhengen mellom fysisk aktivitet, L-laktat og hjernens funksjon?

Under fysisk aktivitet produserer musklene laktat, og nivået i blodet kan stige.

Laktat i blodet kan deretter brukes av andre organer, også hjernen.

Forskerne er derfor også interessert i spørsmålet om noen av de gunstige tilpasningene i hjernen som er knyttet til fysisk aktivitet, kan henge sammen med laktatomsetningen.

Fysisk aktivitet påvirker naturligvis kroppen på mange måter: via hjerte og kretsløp, insulinfølsomhet, betennelsesprosesser og en rekke signalstoffer.

Laktat kan være én av brikkene i denne sammensatte kommunikasjonen mellom muskler og hjerne.

Hva med dem som ikke kan trene hardt?

Dette er et særlig interessant spørsmål når det gjelder aldring og nevrodegenerative sykdommer.

Ikke alle eldre kan drive fysisk aktivitet med en intensitet som gir en tydelig økning i laktatnivået.

Bevegelsesbegrensninger, svekkelse, balanseproblemer eller andre sykdommer kan gjøre aktivitet vanskelig.

Samtidig er det verdt å huske at også roligere aktivitet, tilpasset den enkeltes forutsetninger, kan gi helsegevinster, og at den ikke krever høye laktatnivåer.

Forskerne er også interessert i muligheten til å studere laktat uavhengig av muskelarbeid.

I LEAN-forsøket ble laktatnivået i blodet økt med en kontrollert intravenøs infusjon, uten at deltakerne trengte å anstrenge seg fysisk.

Dermed kunne forskerne observere hvordan kroppen reagerte på et forhøyet laktatnivå, og undersøke den mulige metabolske betydningen.

Vil kunnskapen om laktat i framtiden kunne brukes til å utvikle nye strategier for å støtte hjernens stoffskifte?

Det spørsmålet er fortsatt åpent.

Det må avklares hvilke laktatnivåer som har biologisk betydning, hvor lenge de bør vare, om lignende reaksjoner kan oppnås på andre måter enn ved infusjon, og om endringene som ble observert, har betydning for kliniske utfall på lang sikt.

7. Hva endrer denne studien i vår forståelse av Alzheimers sykdom?

Alzheimers sykdom er en sammensatt prosess der mange biologiske mekanismer spiller inn.

Forskningen på amyloid og tau-protein er fortsatt svært viktig. Samtidig vekker hjernens energiomsetning stadig større interesse.

LEAN-studien viser tre særlig interessante observasjoner:

1

Personer med kognitiv svikt kan beholde kroppens evne til å omsette laktat.

2

Økt laktatnivå under forsøket var forbundet med raskere informasjonsbehandling.

3

I løpet av kort tid ble det observert betydelige endringer i biomarkører knyttet til Alzheimers sykdom og nevrodegenerasjon.

Dette er ennå ikke bevis for at et bestemt tiltak virker i behandlingen av sykdommen.

Det er derimot et viktig utgangspunkt for videre forskning på hvordan energiomsetningen påvirker hjernens funksjon.

Det blir særlig interessant å finne ut om lignende reaksjoner kan sees i større grupper, hvor lenge de varer, og hvilke mekanismer som ligger bak.

8. Hvorfor følger vi i PureNordic forskningen på L-laktat?

I PureNordic er vi opptatt av sammenhengene mellom energiomsetning, mitokondrienes funksjon, ernæringsstatus og nervesystemets funksjon.

L-laktat er et særlig interessant molekyl fordi det binder sammen flere områder av fysiologien: energiproduksjon, glukoseomsetning, fysisk aktivitet og kommunikasjon mellom celler.

Derfor bygger vi opp et kunnskapsbibliotek om forskningen på L-laktat, laktatets biologiske funksjoner og nye oppdagelser om hjernens stoffskifte.

Vi vil vise ikke bare forskningsresultater, men også mekanismene som kan hjelpe oss å forstå kroppens funksjon bedre.

LEAN-studien er ett eksempel på hvordan det vitenskapelige synet på laktat endrer seg – fra et stoff som først og fremst ble forbundet med muskelarbeid, til en viktig aktør i hele kroppens stoffskifte.

Bli kjent med BrainFit – L-laktat i en PureNordic-formel

Interessen for forskningen på L-laktat var også ett av utgangspunktene for utviklingen av PureNordic BrainFit.

Dette er et kosttilskudd basert på L-laktat, utviklet med utgangspunkt i dagens kunnskap om molekylet og vitenskapelige konsultasjoner med professor Linda Hildegard Bergersen ved Universitetet i Oslo.

BrainFit er en del av PureNordics voksende produktutvalg innen ernæring og stoffskifte.

Les mer

PureNordic BrainFit – kosttilskudd basert på L-laktat

PureNordic · L-laktat

Prøv PureNordic BrainFit

Er du nysgjerrig på L-laktat? BrainFit er PureNordics kosttilskudd basert på L-laktat – utviklet med utgangspunkt i dagens kunnskap om molekylet.

Se BrainFit →

BrainFit er et kosttilskudd, ikke et legemiddel, og er ikke ment å forebygge eller behandle Alzheimers sykdom. Resultatene fra LEAN-studien gjaldt intravenøs infusjon av laktat og kan ikke overføres til kosttilskudd.

Vitenskapelige kilder

Hovedstudie

Kemna RE, Kueck PJ, Blankenship A, mfl. (2025). Acute effects of lactate infusion on metabolism, AD biomarkers, and cognition: The LEAN study. Alzheimer's & Dementia, 21, e70984.
https://doi.org/10.1002/alz.70984

Supplerende publikasjoner

Brooks GA mfl. (2022). Lactate in contemporary biology: a phoenix risen. The Journal of Physiology, 600(5), 1229–1251.
https://doi.org/10.1113/JP279510

van Hall G mfl. (2009). Blood lactate is an important energy source for the human brain. Journal of Cerebral Blood Flow & Metabolism, 29, 1121–1129.
https://doi.org/10.1038/jcbfm.2009.35

Pellerin L, Magistretti PJ (1994). Glutamate uptake into astrocytes stimulates aerobic glycolysis: a mechanism coupling neuronal activity to glucose utilization. Proceedings of the National Academy of Sciences, 91(22), 10625–10629.
https://doi.org/10.1073/pnas.91.22.10625

Morland C mfl. (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1. Nature Communications, 8, 15557.
https://doi.org/10.1038/ncomms15557

Artikkelen presenterer resultater fra vitenskapelig forskning og har et opplysende formål. Forsøkene som beskrives, er ikke anbefalinger om behandling av Alzheimers sykdom. Kosttilskudd erstatter ikke medisinsk behandling eller et variert kosthold.

Ved sykdom, vedvarende eller nye symptomer, graviditet eller bruk av legemidler bør bruk av kosttilskudd avklares med lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Denne artikkelen er utarbeidet for generell informasjon og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning.

Legg igjen en kommentar

Har du spørsmål eller erfaringer rundt temaet? Del dine tanker under.

Handlekurv