Fordøyelse og tarmhelse
Oppblåsthet, mye luft, forstoppelse, løs avføring og en mage som reagerer på nesten alt. Hvorfor hjelper noen tiltak bare en stund? Og hva kan ligge bak når symptomene stadig vender tilbake?
Du har kuttet gluten. Du har kuttet melk. Du har prøvd FODMAP, probiotika, fiber, mindre fiber, mer vann og mindre kaffe.
I noen uker går det bedre. Så er magen uforutsigbar igjen.
Kanskje du har fått diagnosen IBS. Kanskje noen har nevnt SIBO. Kanskje du har fått antibiotika og opplevd en betydelig bedring, men etter noen måneder er problemene tilbake.
«Jeg har prøvd alt – eliminasjonsdietter, kosttilskudd, til og med å kutte ut hele matgrupper. Men magen min er fortsatt like uforutsigbar.»
Dette er et mønster jeg ofte møter i klinikken. Når pasienter kommer til meg med langvarige mageproblemer, stiller jeg derfor flere spørsmål enn bare hvilke mikroorganismer som finnes i tarmen.
Det handler ikke bare om hvilke mikroorganismer som finnes i tarmen. Det er også viktig hvor de befinner seg, og hvilke forhold som gjør at de kan formere seg.
Derfor undersøker vi ikke bare hvordan vi kan redusere overvekst, men også fordøyelsen, tarmens bevegelser, ernæringsstatus og årsakene til at problemene kommer tilbake. Det er utgangspunktet for vår tilnærming i PureNordic.
IBS, SIBO, IMO og SIFO – hva er egentlig forskjellen?
Disse begrepene brukes ofte om hverandre. Men de beskriver ikke det samme.
IBS – irritabel tarm
IBS er en tilstand der samspillet mellom tarmen og nervesystemet er forstyrret. Diagnosen stilles klinisk, blant annet ut fra Rome IV-kriteriene, og bygger på et karakteristisk mønster av tilbakevendende magesmerter og endret avføring. IBS deles gjerne inn i undergrupper etter hvilken avføring som dominerer:
IBS betyr ikke at symptomene er innbilte. Tarmen kan være mer følsom for strekk, normale mengder gass og endringer i tarmbevegelsene.
Men IBS-diagnosen forteller ikke nødvendigvis hele historien om hvorfor akkurat din mage reagerer.
SIBO – bakterieovervekst i tynntarmen
SIBO står for Small Intestinal Bacterial Overgrowth. Tynntarmen er stedet der mesteparten av næringsopptaket skjer. Den inneholder normalt mikroorganismer, men mengden og sammensetningen er annerledes enn i tykktarmen.
Ved SIBO er det en unormal bakterieovervekst i tynntarmen. Bakteriene kan fermentere tilgjengelige karbohydrater og produsere gass. Dette kan bidra til oppblåsthet, luft, smerter og endret avføring.
Men spørsmålet mitt er ofte: Hvorfor har bakteriene fått mulighet til å bygge seg opp akkurat der?
Hos noen kan svaret være knyttet til tarmens motilitet. Hos andre kan tidligere operasjoner, anatomiske endringer, sykdom eller andre forhold spille en rolle.
IMO – når metan og forstoppelse henger sammen
IMO står for Intestinal Methanogen Overgrowth. Dette er særlig interessant hos pasienter med langvarig forstoppelse, mye luft og en følelse av at tarmen aldri tømmes ordentlig.
IMO handler om økt aktivitet eller forekomst av metanproduserende mikroorganismer, såkalte metanogener. Disse tilhører gruppen arkéer og er ikke bakterier. Metanogener kan finnes både i tynntarmen og tykktarmen. Derfor er IMO ikke bare en annen betegnelse på SIBO.
Metanproduksjon er forbundet med langsommere tarmpassasje og forstoppelse. I klinikken møter jeg pasienter som har forsøkt å løse forstoppelsen med stadig mer fiber, men som i stedet opplever mer oppblåsthet og ubehag.
Da bør vi undersøke mer enn bare fiberinntaket. Vi må også se på tarmens bevegelser, avføringsmønster, væskeinntak, legemidler og mulige underliggende sykdommer.
Hva med SIFO?
SIFO står for Small Intestinal Fungal Overgrowth, altså sopp-overvekst i tynntarmen. Det er en annen tilstand enn SIBO og IMO, men symptomene kan overlappe.
SIFO er vanskeligere å påvise. Vanlige hydrogen- og metanpustetester brukes ikke til å diagnostisere sopp-overvekst. Ved vedvarende symptomer og relevant sykehistorie kan dette være noe en gastroenterolog vurderer, men oppblåsthet alene er ikke grunnlag for å konkludere med SIFO.
| IBS | SIBO | IMO | SIFO | |
|---|---|---|---|---|
| Hva det er | Forstyrret samspill mellom tarm og nervesystem | Unormal bakterieovervekst | Økt forekomst eller aktivitet av metanproduserende arkéer | Sopp-overvekst |
| Hvor | Funksjonell tilstand – ingen synlig skade i tarmveggen | Tynntarmen | Tynntarmen og/eller tykktarmen | Tynntarmen |
| Typiske plager | Tilbakevendende magesmerter knyttet til avføring, oppblåsthet | Oppblåsthet, gass og ubehag, ofte etter måltider | Mye luft, oppblåsthet, følelse av ufullstendig tømming | Overlapper med SIBO, uspesifikke plager |
| Avføring | Forstoppelse, løs eller vekslende | Varierer, ofte løsere | Typisk forstoppelse og langsom passasje | Varierer |
| Hvordan vurderes det | Klinisk (Rome IV) etter utelukkelse av annen sykdom | Pustetest (hydrogen) hos lege | Pustetest (metan) hos lege | Vanskelig å påvise – vurderes av gastroenterolog |
| Viktig å vite | Beskriver et mønster – forklarer ikke alltid hvorfor | Spør også hvorfor bakteriene har bygget seg opp | Ikke bakterier – derfor ikke bare en variant av SIBO | Oppblåsthet alene er ikke grunnlag for å konkludere |
Viktig presisering om pustetesten
Pustetesten har begrenset treffsikkerhet. Rask tarmpassasje, som er vanlig ved enkelte former for IBS, kan gjøre at testsubstansen når tykktarmen tidligere enn forventet og gi et falskt positivt svar. Vanlige tester måler hydrogen og metan, men ikke hydrogensulfid. Et svar bør derfor alltid tolkes av lege sammen med symptombildet – ikke stå alene som fasit.
Motilitet og MMC – tarmens rengjøringssystem
Tarmen er ikke et passivt rør. Den arbeider kontinuerlig med å blande, fordøye og transportere innholdet videre. Når bevegelsene fungerer godt, bidrar de også til at innhold og mikroorganismer ikke blir stående unødvendig lenge i tynntarmen.
Når denne funksjonen er svekket, kan forholdene i tarmen endre seg. Dette er en viktig del av vurderingen ved tilbakevendende SIBO og ved langvarig forstoppelse.
Hva er MMC?
Mellom måltidene aktiveres et spesielt bevegelsesmønster i magesekken og tynntarmen: Migrating Motor Complex (MMC). Det består av periodiske sammentrekninger som bidrar til å transportere rester av tarminnhold videre når vi ikke spiser, og omtales derfor noen ganger som tarmens rengjøringssystem.
Når vi spiser, går fordøyelsessystemet over til et annet bevegelsesmønster, tilpasset bearbeiding og opptak av maten. Derfor er MMC særlig aktivt i periodene mellom måltidene.
Ved enkelte sykdommer og motilitetsforstyrrelser kan denne funksjonen være redusert. Det kan være en medvirkende faktor hos noen pasienter med tilbakevendende bakterieovervekst.
Men det er viktig å skille mellom å ha symptomer som kan passe med nedsatt motilitet, og å ha fått påvist en motilitetsforstyrrelse.
Dette kartlegger vi i PureNordic
- Hvor ofte du spiser og småspiser.
- Hvor lang tid det går mellom måltidene.
- Hvor ofte tarmen tømmes.
- Om avføringen er hard, løs eller vekslende.
- Om det finnes en sammenheng mellom stress, søvn og mageplager.
- Om du bruker legemidler som kan påvirke tarmbevegelsene.
Regelmessige måltider og passende pauser mellom dem kan være nyttige for enkelte. Men langvarig faste er ikke nødvendig eller riktig for alle.
Hvorfor kommer SIBO tilbake etter antibiotika?
Dette er et spørsmål jeg ofte får. En pasient har fått påvist eller mistenkt SIBO og gjennomført behandling med antibiotika, for eksempel rifaksimin.
Etter behandlingen kan forskjellen være stor. Magen blir roligere. Oppblåstheten avtar. Pasienten tåler mer mat og føler endelig at fordøyelsen fungerer bedre.
Men i min kliniske praksis møter jeg mange som forteller at symptomene har kommet tilbake etter omtrent tre til seks måneder. Dette er en observasjon fra pasientene jeg møter, ikke en statistikk som beskriver alle som behandles med rifaksimin.
Hvorfor kan dette skje? Rifaksimin virker på bakterier i tarmen og kan være en relevant behandling ved utvalgte tilfeller av SIBO. Men antibiotika korrigerer ikke nødvendigvis en underliggende motilitetsforstyrrelse, anatomisk årsak, vedvarende forstoppelse eller annen sykdom som har bidratt til bakterieoverveksten. Hvis disse forholdene fortsatt er til stede, kan symptomene komme tilbake.
Derfor stiller vi to spørsmål
- Hvordan kan vi håndtere bakterieoverveksten som er til stede nå?
- Hva kan ha bidratt til at den oppstod, og hvordan reduserer vi risikoen for at den kommer tilbake?
Det andre spørsmålet blir noen ganger oversett.
Hvorfor starter vi med grunnleggende fordøyelsesfunksjoner?
I PureNordic ønsker vi tidlig å kartlegge kosthold, fordøyelse, avføring, motilitet og ernæringsstatus. Vi vurderer hva som kan forbedres gjennom kosthold og individuell ernæringsoppfølging, samtidig som nødvendig medisinsk utredning og behandling ivaretas.
Ved bekreftet SIBO kan farmakologisk behandling være nødvendig. Den bør ikke utsettes dersom legen vurderer at det er riktig behandling.
Vårt mål er ikke å erstatte antibiotika med kosttilskudd. Målet er at en eventuell antibiotikabehandling skal inngå i en større plan som også tar hensyn til hvorfor problemet oppstod.
Det kan være særlig viktig når pasienten har hatt plager i mange år eller opplevd flere tilbakefall.
Hva kan forstyrre tarmens normale bevegelser?
Når jeg kartlegger en pasient med tilbakevendende oppblåsthet, SIBO eller kronisk forstoppelse, ser jeg også etter forhold som kan ha blitt oversett.
Stoffskifte og blodsukker
Ved lavt stoffskifte (hypotyreose) kan tarmpassasjen bli langsommere, og forstoppelse er et kjent symptom. Ved diabetes, særlig når sykdommen over tid har påvirket det autonome nervesystemet, kan tarmens motilitet også endre seg.
Legemidler og hormonelle forhold
Enkelte legemidler kan påvirke tarmens bevegelser, blant annet opioider og legemidler med antikolinerge effekter. Jeg spør også om hormonelle endringer og hormonell prevensjon. Det betyr ikke at p-piller automatisk fører til SIBO – sammenhengen er ikke tilstrekkelig dokumentert – men tidspunktet for symptomstart kan være relevant.
Tidligere operasjoner og anatomi
Operasjoner i mage-tarmkanalen, sammenvoksninger, blindløkker og enkelte anatomiske forandringer kan påvirke transporten av tarminnhold. Derfor er sykehistorien viktig.
Stress og nervesystem
Tarmen og hjernen kommuniserer kontinuerlig, blant annet via vagusnerven. Langvarig stress kan påvirke mage-tarmfunksjonen og opplevelsen av smerte. Men stress er ikke en tilstrekkelig forklaring på alle mageproblemer – vedvarende symptomer sitter ikke «bare i hodet».
Fordøyelsen er en kjede – ikke én enkelt funksjon
Når vi spiser, må flere prosesser samarbeide:
Magesyren bidrar blant annet til nedbrytning av proteiner. Enzymer fra bukspyttkjertelen bryter ned næringsstoffer. Galle er viktig for fordøyelse og opptak av fett. Tarmens bevegelser transporterer innholdet videre. Og i tynntarmen skal kroppen ta opp en stor del av næringsstoffene fra maten.
Hvis én eller flere av disse funksjonene er påvirket, kan det bidra til fordøyelsesplager. Dette betyr ikke at alle med oppblåsthet har for lite magesyre, enzymer eller galle. Men hos pasienter med langvarige plager er det relevant å undersøke om noen av disse funksjonene kan være en del av bildet.
«Det handler sjelden bare om hva du spiser. Det handler om hva kroppen din faktisk klarer å bryte ned, ta opp og bruke.»
Les også: Oppblåst mage, IBS, SIBO og dårlig fordøyelse – hvor kan flaskehalsen ligge?
Hvilke undersøkelser kan være relevante?
Det finnes ikke én blodprøve eller avføringsprøve som forklarer alle mageproblemer. Jeg ser på prøvesvar sammen med symptomer, kosthold, tidligere sykdommer og legemidler. Følgende undersøkelser kan være aktuelle, avhengig av situasjonen – her sortert etter hvilken funksjon i kroppen de sier noe om.
| Undersøkelse | Hva vi ønsker å få mer informasjon om |
|---|---|
| Betennelse og tarmslimhinne | |
| Blodstatus og CRP | Blodmangel og tegn som kan gi mistanke om betennelse |
| Kalprotektin i avføring | Tegn på betennelse i tarmen |
| Cøliakiprøver | Mulig cøliaki som forklaring på mageplager eller mangeltilstander |
| Zonulin i avføring | Markør som tilbys i enkelte tester for tarmbarrierefunksjon – med betydelige metodiske begrensninger |
| Næringsopptak og ernæringsstatus | |
| Jern, ferritin og transferrinmetning | Jernstatus, særlig ved tretthet og mistanke om mangelfullt opptak |
| Vitamin B12 og folat | Ernæringsstatus og mulige mangler |
| Bukspyttkjertel, lever og galle | |
| Elastase i avføring | Bukspyttkjertelens produksjon av fordøyelsesenzymer |
| Bilirubin, ALAT, ASAT, ALP og GGT | Lever- og gallerelaterte forhold |
| Motilitet og mikrobiell overvekst | |
| Hydrogen- og metanpustetest | Mulig SIBO eller IMO |
| TSH og fritt T4 | Stoffskiftefunksjon, som kan påvirke tarmpassasjen |
| HbA1c eller glukose | Blodsukkerregulering |
Hvorfor ser vi også på jern, B12 og folat?
Hos enkelte pasienter ser jeg et interessant mønster: de forsøker å spise næringsrikt, men har likevel lave nivåer av enkelte næringsstoffer. Da spør jeg ikke bare hva de spiser. Jeg spør også hvordan maten fordøyes, om det finnes forhold som påvirker opptaket, og om andre årsaker til mangeltilstanden er undersøkt.
Ved påvist jernmangel er det viktig å finne årsaken. Den kan for eksempel være blodtap, lavt inntak eller nedsatt opptak. Les mer: Lavt jern og ferritin igjen? Hvorfor jernmangel stadig kommer tilbake
Hva med galle og bukspyttkjertel?
Ved plager etter fettrike måltider, fet eller vanskelig nedskyllbar avføring og andre tegn på mulig fettmalabsorpsjon kan det være relevant å vurdere bukspyttkjertelen og gallesystemet. Elastase i avføring kan gi informasjon om bukspyttkjertelens enzymproduksjon.
Leverprøver og bilirubin kan bidra til den samlede vurderingen av lever og galleveier. Ved mistanke om gallestein eller annen sykdom i galleblæren kan ultralyd være aktuelt. Les mer: Galleblæren og fordøyelsen: Hvorfor fett kan bli vanskelig å fordøye
Hva med zonulin og kalprotektin?
Kalprotektin kan bidra til å avdekke om det er tegn til betennelse i tarmen, og brukes blant annet ved vurdering av mulig inflammatorisk tarmsykdom.
Zonulin omtales ofte i forbindelse med tarmbarrierens funksjon. Enkelte kommersielle tester måler zonulin i avføring, men resultatene må tolkes med stor forsiktighet fordi metodene ikke er godt nok validert for rutinemessig diagnostikk av økt tarmpermeabilitet.
Jeg ønsker at pasienter skal forstå hva et prøvesvar kan fortelle oss – og hva det ikke kan fortelle oss.
PureNordics tilnærming: fire grunnleggende områder
Når vi arbeider med langvarige fordøyelsesplager, ønsker vi å bygge opp en plan som tar hensyn til flere funksjoner samtidig. Dette er ikke én standardbehandling som passer alle, men fire områder vi vurderer individuelt.
Støtt fordøyelsen fra starten
Det første vi ser på, er hvordan kroppen håndterer maten. Spesielt ved plager etter måltider vurderer vi om det er tegn til problemer med nedbrytning av protein, fett eller andre næringsstoffer.
I klinikken vurderer jeg Fordøyelsesstøtte særlig hos personer som har hatt langvarige plager etter måltider, men bruken må tilpasses symptomene og helsesituasjonen.
PureNordic · Fordøyelse
Fordøyelsesstøtte (Digestive Support)
Utviklet og produsert i Norge. En sammensatt formel med betain HCl, fordøyelsesenzymer, gallekomponenter, utvalgte planteingredienser og Saccharomyces boulardii – ingredienser med ulike roller i fordøyelsesprosessen.
Viktig å vite
Digestive Support er ikke en dokumentert behandling som fjerner SIBO eller IMO. Ved magesår, uttalte refluksplager, enkelte gallesykdommer eller bruk av relevante legemidler må innholdet vurderes spesielt nøye. Dosering og bruk skal følge produktets gjeldende etikett og individuell faglig vurdering.
Gi tarmen et kosthold den lettere kan håndtere
Mange med langvarige mageproblemer har allerede prøvd flere dietter. Noen har kuttet så mange matvarer at kostholdet har blitt ensidig. Da ønsker jeg ikke nødvendigvis å legge til enda flere restriksjoner. Jeg vil heller starte med å finne matvarer og måltider som gir god næring og som personen tolererer.
I PureNordics Gut Protocol – fase 1 arbeider vi blant annet med:
- Enkle, næringsrike måltider.
- Gode proteinkilder.
- Tilberedte grønnsaker tilpasset toleranse.
- Passende mengder fett.
- Midlertidig justering av matvarer som gir mye fermentering og ubehag.
- Gradvis utvidelse av kostholdet når symptomene tillater det.
Buljong kan være et praktisk innslag for enkelte, særlig som del av supper og lettspiste måltider. Ved histaminfølsomhet må tilberedning og lagring vurderes individuelt.
Målet er ikke å sulte ut alle mikroorganismer eller holde pasienten på en streng diett permanent. Målet er bedre toleranse, tilstrekkelig ernæring og en plan som kan videreutvikles.
Gut Protocol · fase 1Når magen reagerer på nesten alt – hvor skal du begynne?
Les →
Vurder ernæringsstatus og behov for støtte til tarmbarrieren
Tarmslimhinnen er et aktivt vev som kontinuerlig fornyes. For å opprettholde normal funksjon er kroppen avhengig av tilstrekkelig energi, protein og en rekke vitaminer og mineraler. Ved langvarige fordøyelsesplager vurderer vi derfor om pasienten får i seg og tar opp nok næringsstoffer.
I enkelte individuelle planer bruker vi også PureNordic Silisium som et supplerende mineralprodukt. Klinisk dokumentasjon for at oral silisiumtilførsel regenererer skadet tarmslimhinne hos mennesker, er imidlertid begrenset. Derfor presenterer vi ikke Silisium som en behandling av SIBO eller som en dokumentert metode for å reparere tarmbarrieren.
PureNordic · MineralSilisium
Se produktet →
Grunnlaget er alltid et tilstrekkelig og variert kosthold, sammen med utredning og behandling av eventuelle underliggende sykdommer.
Støtt normale tarmbevegelser og se på nervesystemet
Dette området er særlig viktig når pasienten har forstoppelse, langsom tarmpassasje eller tilbakevendende symptomer. Vi vurderer:
Måltidsrytme. Regelmessige måltider og passende pauser mellom dem kan være nyttige for enkelte, særlig når man ønsker å unngå kontinuerlig småspising.
Fysisk aktivitet. Daglig bevegelse kan støtte normal tarmfunksjon og bidra til regelmessigere avføring.
Væske og elektrolytter. Ved utilstrekkelig væskeinntak, diaré eller økte væsketap er det viktig å vurdere både væske og elektrolyttbalanse. PureNordic Elektrolytter inneholder elektrolytter og mineraler og kan være et aktuelt supplement når det finnes et reelt behov – men ekstra elektrolytter er ikke nødvendig for alle med forstoppelse.
PureNordic · Væske og mineralerElektrolytter
Se produktet →
Buljong og lettfordøyelige måltider. Supper og buljong kan gjøre det enklere å få i seg væske og næring, og kan brukes som del av Gut Protocol.
Urter og fordøyelsesfunksjon. Digestive Support inneholder også planteingredienser. Vi vurderer produktet ut fra den samlede formuleringen, uten å anta at disse ingrediensene direkte gjenoppretter MMC.
B-vitaminer og nervesystem. Vitamin B1, B6 og B12 har viktige roller i nervesystemets normale funksjon. Ved langvarige mageproblemer og et begrenset kosthold kan det være relevant å undersøke om pasienten har mangel på enkelte B-vitaminer. PureNordic B-kompleks med TMG inneholder blant annet aktive former av utvalgte B-vitaminer og kan vurderes ved relevant ernæringsmessig behov. Men vi kan ikke konkludere med at et metylert B-kompleks direkte normaliserer vagusnerven eller behandler en MMC-forstyrrelse.
PureNordic · B-vitaminerB-kompleks med TMG
Se produktet →
Stress og restitusjon. Søvn, stressmestring og regelmessige rutiner kan også inngå i planen, fordi tarm og nervesystem påvirker hverandre.
Hos noen vil disse tiltakene være tilstrekkelige til å bedre magekomforten. Hos andre trengs videre medisinsk utredning og målrettet behandling.
Hva bør du følge med på de neste 7–14 dagene?
Før du endrer alt på én gang, kan du begynne med å observere mønsteret.
Noter gjerne
- Når på dagen magen blir oppblåst.
- Om symptomene kommer rett etter mat eller flere timer senere.
- Hvor ofte du har avføring.
- Hvordan avføringen ser ut, gjerne med Bristol Stool Scale.
- Om du føler deg ferdig tømt.
- Om du reagerer spesielt på fettrike måltider eller enkelte karbohydrater.
- Om stress, søvn eller fysisk aktivitet ser ut til å påvirke symptomene.
Det er ikke nødvendig å registrere alt for alltid. Målet er å finne sammenhenger som kan hjelpe oss å velge neste steg.
Når bør du kontakte lege?
Røde flagg – bør alltid vurderes av lege
- Blod i avføringen eller svart, tjæreaktig avføring
- Uforklarlig vekttap
- Vedvarende oppkast
- Sterke eller økende magesmerter, eller feber
- Påvist jernmangelanemi uten kjent årsak
- Vedvarende nattlige symptomer som vekker deg
- Betydelig endring i avføringsmønster, særlig nyoppstått etter fylte 50 år
- Familiehistorie med tarmkreft eller inflammatorisk tarmsykdom
Ved alvorlige eller akutte symptomer skal du ikke vente på effekten av kosthold eller kosttilskudd.
Hva gjør du videre?
Du har fått diagnosen IBS
→ Det betyr ikke at alle andre mulige årsaker automatisk er undersøkt. Se på hele fordøyelseskjeden.
Du har fått påvist SIBO eller IMO
→ Diskuter behandling med legen, og vurder samtidig forhold som kan bidra til tilbakefall.
Symptomene kommer tilbake etter behandling
→ Spør hvorfor, ikke bare hvordan de skal dempes på nytt. Gjennomgå fordøyelsen systematisk.
Du har prøvd mye uten varig bedring
→ Start med 7–14 dagers observasjon og grunnleggende utredning før du legger til flere tiltak.
Det handler ikke bare om hvilke mikroorganismer som finnes i tarmen, men om fordøyelsen, motiliteten, ernæringsstatusen og årsakene til at plagene kommer tilbake.
Dette er PureNordics grunnprinsipp: Finn funksjonen først.
Usikker på hvor du skal begynne?
Oppblåsthet, forstoppelse og urolig mage kan ha flere forklaringer. Ta vår gratis fordøyelsesquiz og få anbefalinger tilpasset svarene dine, sammen med et gratis 7-dagers program med praktiske råd.
Har du hatt mageproblemer i flere år, eller kommer symptomene stadig tilbake etter behandling? Da kan en individuell konsultasjon være et nyttig neste steg. Vi gjennomgår symptomer, kosthold, tidligere prøvesvar og mulige områder som bør undersøkes nærmere.
Informasjonen er generell og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Ved vedvarende symptomer, kjent sykdom eller bruk av legemidler bør undersøkelser, behandling og kosttilskudd vurderes sammen med kvalifisert helsepersonell. Kosttilskudd erstatter ikke et variert kosthold.

