(Laktat er den kjemiske formen molekylet har i kroppen. I dagligtale brukes ofte «melkesyre» synonymt med laktat, selv om de kjemisk sett ikke er identiske.)
I mange år ble laktat først og fremst forbundet med intensiv fysisk aktivitet. I dag vet vi at det er langt mer enn det: et brensel for cellene, et signalmolekyl og en deltaker i prosesser som regulerer hvordan cellene fungerer.
Bli kjent med fem oppdagelser som viser hvorfor L-laktat får stadig mer oppmerksomhet fra forskere.
«Laktat var lenge sett på som avfall fra muskelarbeid. I dag vet vi at det er langt mer enn det.»
5 oppdagelser om L-laktat
Laktat som energikilde for hjernen
Nevroner kan bruke laktat som brensel, ikke bare glukose.
Mitokondrier og energiproduksjon
Laktat kan omdannes og brukes i cellenes ATP-produksjon.
Laktat som signalmolekyl – HCAR1
Laktat kan binde seg til reseptoren HCAR1 og utløse cellesignaler.
Histonlaktylering
Laktat kan være knyttet til kjemiske endringer som påvirker genaktivitet.
Fysisk aktivitet og kommunikasjon mellom muskler og hjerne
Laktat kan være et av signalene i samspillet mellom trening og hjernen.
Oppdagelse 1: Laktat som energikilde for hjernen
Hjernen er ett av kroppens mest energikrevende organer. Selv når vi hviler, arbeider nevronene kontinuerlig: de sender informasjon, holder forbindelser ved like og bidrar til å regulere funksjoner i hele kroppen.
Glukose er fortsatt hjernens viktigste energikilde, men det er ikke det eneste substratet cellene kan bruke.
Nevroner kan også bruke L-laktat som brensel i energiproduksjonen.
I tillegg finnes det et samspill mellom nevroner og astrocytter – celler som bidrar til å opprettholde gode forhold for at nervesystemet skal fungere.
Astrocytter kan produsere laktat og overføre det til nevroner, som deretter bruker det i sin energimetabolisme.
Hva betyr dette i praksis?
Tenk deg en hybridbil som kan bruke flere forskjellige energikilder.
Den behøver ikke å vente til ett brensel er helt tomt før den tar i bruk et annet. Energisystemet kan utnytte de tilgjengelige mulighetene avhengig av forholdene.
På samme måte fungerer hjernens metabolisme. Glukose er hovedbrenselet, men nevronene kan også bruke laktat i energiproduksjonen.
Hjernen er altså ikke avhengig av én fast måte å hente energi på. Den har et fleksibelt system der laktat spiller en viktig rolle.
Denne oppdagelsen bidrar til en bedre forståelse av hvordan hjernecellene samarbeider for å sikre kontinuerlige energiprosesser.
Laktat kan være både brensel og budbringer samtidig – cellene bruker det til energi, men det fungerer også som et signalmolekyl som kommuniserer informasjon mellom celler (mer om dette i Oppdagelse 3).
Oppdagelse 2: Mitokondrier og energiproduksjon
Mitokondrier kalles ofte cellenes kraftverk.
Det er her en betydelig del av prosessene som fører til produksjon av ATP – den viktigste energibæreren cellene bruker – finner sted.
Uten mitokondrier som fungerer godt, kan cellene ikke utføre mange av sine oppgaver på en god måte.
L-laktat kan omdannes til pyruvat, som deretter deltar i de metabolske prosessene som fører til ATP-produksjon.
Dette betyr at laktat ikke bare er et sluttprodukt av energiomsetningen. Det kan også være et verdifullt substrat for videre energiproduksjon.
Tenk deg et moderne resirkuleringssystem. Et materiale som tidligere ble sett på som et unødvendig restprodukt, viser seg å være en verdifull ressurs som kan brukes på nytt. Det samme gjelder laktat.
Det er fascinerende at et stoff som i mange år ble forbundet med metabolisk avfall, viser seg å være en viktig del av kroppens energihusholdning. Cellene kan bruke laktat som brensel, i stedet for å behandle det kun som et produkt som må fjernes. Dette har særlig betydning i vev med høyt energibehov, som hjernen, hjertet og musklene.
Oppdagelse 3: Laktat som signalmolekyl – HCAR1/GPR81
En av de mest interessante oppdagelsene er at L-laktat ikke bare fungerer som brensel, men også kan overføre informasjon.
Celler har reseptorer som gjenkjenner bestemte molekyler og reagerer på at de er til stede.
En av disse reseptorene er HCAR1, også kjent som GPR81.
Laktat er dens naturlige ligand, altså et molekyl som kan binde seg til reseptoren og utløse et bestemt signal inne i cellen.
Hva betyr dette i praksis?
Tenk deg at cellene ikke bare utveksler brensel med hverandre, men også informasjon om hva som skjer i kroppen.
Laktat kan fungere som et slikt budskap.
Reseptoren HCAR1 fungerer som en mottaker som gjenkjenner signalet og sender det videre til mekanismene som regulerer cellens arbeid.
Det samme molekylet kan altså være både brensel og informasjon samtidig.
Dette er spesielt interessant fordi det viser at energimetabolisme og kommunikasjon mellom celler er nært forbundet.
I en studie publisert i 2017 i tidsskriftet Nature Communications viste forskere at laktatsignalering via HCAR1, i eksperimentelle modeller, er involvert i prosesser knyttet til nydannelse av blodkar i hjernen.
Blant annet ble det observert en sammenheng mellom aktivering av HCAR1 og ekspresjon av VEGFA – en faktor som deltar i angiogenese.
Studien kom fra forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo, ledet av professor Linda H. Bergersen, som har vært sentral i å kartlegge HCAR1 og laktatets rolle i hjernen.
Denne oppdagelsen har blitt et viktig element i forskningen på sammenhengen mellom fysisk aktivitet, laktat og tilpasninger i nervesystemet.
Oppdagelse 4: Histonlaktylering – hvordan metabolismen kan påvirke genaktivitet
Dette er en av de nyere og spesielt fascinerende oppdagelsene om laktat.
I 2019 beskrev forskere i tidsskriftet Nature en mekanisme kalt histonlaktylering.
Histoner er proteiner som DNA i cellene er organisert rundt.
Kjemiske endringer i disse proteinene kan påvirke hvor tilgjengelige bestemte deler av DNA-et er for mekanismene som regulerer genuttrykk.
Laktylering innebærer at en bestemt kjemisk gruppe knyttet til laktatmetabolismen bindes til proteinet.
Hva betyr dette i praksis?
Tenk deg DNA som et enormt bibliotek fullt av instruksjoner for hvordan kroppen fungerer.
Ikke alle instruksjonene brukes samtidig.
Modifikasjoner av histoner kan sammenlignes med merkelapper i biblioteket som bidrar til å regulere tilgangen til de ulike delene av informasjonen.
Laktylering er en slik kjemisk merkelapp.
Den endrer ikke selve DNA-koden, men kan være med på å regulere hvordan informasjonen som er lagret der, blir brukt.
Denne oppdagelsen viser at et stoff som deltar i energiproduksjonen, også kan være knyttet til regulering av genaktivitet.
Nyere forskning tyder på at også andre proteiner enn histoner kan gjennomgå laktylering.
Forskerne er fortsatt i gang med å kartlegge den fulle betydningen av disse prosessene, men de utgjør allerede i dag en viktig forskningsretning innen cellebiologi.
Oppdagelse 5: Fysisk aktivitet og kommunikasjon mellom muskler og hjerne
Regelmessig fysisk aktivitet er en av de best dokumenterte måtene å støtte metabolisk helse, hjerte- og karsystemet og hjernens funksjon på.
Under fysisk anstrengelse produserer musklene mer laktat, som kan slippes ut i blodbanen og tas opp av andre vev.
Et økende antall studier undersøker om laktat også er et av elementene i kommunikasjonen mellom arbeidende muskler og hjernen.
Særlig interesse er knyttet til mekanismer som involverer reseptoren HCAR1, energimetabolismen og adaptive prosesser i nervesystemet.
Hva betyr dette i praksis?
Når du trener, er det ikke bare musklene som arbeider.
Kroppen setter i gang en rekke metabolske og signalrelaterte prosesser som påvirker funksjonen til flere organer.
Laktat kan være et av de kjemiske signalene knyttet til denne aktiviteten.
Dette viser hvorfor trening er mer enn bare kaloriforbrenning – det er et metabolsk stimulus for hele kroppen.
Dette betyr ikke at alle fordelene ved fysisk aktivitet kommer fra laktat. Det er likevel ett av de interessante elementene i denne komplekse biologiske responsen.
L-laktat og sunn aldring
I forskning på sunn aldring rettes det stadig mer oppmerksomhet mot mitokondrier, energimetabolisme og kommunikasjon mellom celler.
Med økende alder kan kroppens evne til å produsere energi, reagere på metabolske signaler og opprettholde normal funksjon i forskjellige vev endre seg.
Derfor søker forskere etter mekanismer som kan bidra til en bedre forståelse av disse prosessene.
L-laktat er interessant fordi det deltar i flere av dem samtidig.
Rollen som energisubstrat, signalmolekyl og deltaker i mekanismer knyttet til proteinlaktylering gjør at det også blir et forskningstema innen aldringsbiologi.
Det største potensialet i disse oppdagelsene ligger i en bedre forståelse av hvordan celler henter energi, kommuniserer og tilpasser seg endrede forhold.
Forskningen på disse mekanismene er i utvikling, men dette betyr ikke at det foreligger en bekreftet anti-aldringseffekt av laktattilskudd.
Hva med personer som ikke kan trene intensivt?
Fysisk aktivitet er fortsatt et av grunnpilarene for god helse, men ikke alle kan utføre intensiv fysisk anstrengelse.
Bevegelsesbegrensninger, alder, rekonvalesens eller individuell helsetilstand gjør at forskere også interesserer seg for de enkelte biologiske mekanismene som aktiveres under trening.
Et av disse områdene er laktatmetabolismen.
Forskning på laktatets rolle som brensel og signalmolekyl åpner for nye spørsmål om hvordan enkelte metabolske prosesser kan studeres uavhengig av selve den fysiske anstrengelsen.
Dette betyr ikke at tilførsel av laktat kan erstatte trening. Fysisk aktivitet setter i gang mange parallelle mekanismer som ikke kan reduseres til effekten av ett enkelt molekyl.
Å kartlegge disse mekanismene kan likevel i fremtiden bidra til at forskere bedre forstår behovene til personer med begrenset mulighet til å trene.
Mye av forskningen på laktat og nervesystemet er fortsatt på celle- og dyremodell-nivå. Det gir verdifull innsikt i biologiske mekanismer, men kan ikke uten videre overføres til effekten av et kosttilskudd hos mennesker. De neste avsnittene skiller tydelig mellom hva forskningen faktisk viser, og hva den ikke bekrefter.
Nye forskningsområder: Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerneslag og epilepsi
Interessen for laktat strekker seg langt utover treningsfysiologi.
Forskere undersøker blant annet dens betydning i studier knyttet til:
Parkinsons sykdom
Eksperimentelle studier fokuserer på funksjonen til dopaminerge nevroner, mitokondrier, proteinlaktylering og regulering av inflammatoriske prosesser.
I en studie publisert i 2026 observerte forskere interessante effekter av å tilføre laktat direkte til hjernen hos rotter, i en eksperimentell modell av Parkinsons sykdom.
Det er viktig å presisere at dette er en dyremodell der laktat ble tilført direkte til hjernen – ikke et forsøk med oralt laktattilskudd hos mennesker. Resultatene kan derfor ikke overføres direkte til kosttilskudd som tas gjennom munnen.
Forskningen på laktat i denne sammenhengen er heller ikke entydig positiv: enkelte studier peker på at laktatrelaterte mekanismer, under visse forhold, også kan ha ugunstige effekter, avhengig av blant annet dose, tidspunkt og biologisk kontekst.
Resultatene åpner for nye spørsmål om laktatets rolle i nervesystemet, men bekrefter ikke en behandlende eller forebyggende effekt.
Alzheimers sykdom og hukommelsesforstyrrelser
Forskere studerer sammenhengen mellom laktatmetabolisme, kommunikasjon mellom nevroner og astrocytter, og mekanismer knyttet til hukommelse.
Hjerneslag og cerebral iskemi
Laktatmetabolismens rolle under forhold med endret tilgang på oksygen og energisubstrater er under undersøkelse.
Epilepsi
Forskningen omfatter laktatmetabolisme, nevronal eksitabilitet og signalering via reseptoren HCAR1.
Alle disse områdene viser hvor bredt interessen for laktatets biologiske rolle strekker seg.
Resultatene kommer fra ulike forskningsmodeller – i hovedsak celle- og dyremodeller – og innebærer ennå ikke en bekreftet effekt av tilskudd ved de nevnte sykdommene hos mennesker.
Hvorfor PureNordic følger forskningen på L-laktat
I PureNordic er vi ikke bare interessert i enkeltstående næringsstoffer, men også i mekanismene som gjør det mulig for kroppen å utnytte tilgjengelige ressurser.
Vi retter spesiell oppmerksomhet mot energimetabolisme, mitokondriers funksjon og sammenhengene mellom ernæring og nervesystemets arbeid.
Forskningen på L-laktat passer inn i denne tilnærmingen.
Under utviklingen av PureNordic BrainFit har vi hatt vitenskapelig konsultasjon med professor Linda Hildegard Bergersen ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning på laktatmetabolisme og HCAR1 har vært en viktig faglig inspirasjon for vårt arbeid.
Forskningen viser at et molekyl som deltar i metabolismen, samtidig kan ha både energirelaterte og signalrelaterte funksjoner.
Det er nettopp slike oppdagelser som inspirerer oss til å følge nye forskningsretninger og videreutvikle kunnskapen om menneskets fysiologi.
Oppsummering – hvorfor L-laktat fortjener oppmerksomhet
L-laktat er et langt mer interessant molekyl enn man i mange år antok. I dag vet vi at det:
- kan brukes av cellene til energiproduksjon,
- deltar i hjernens og mitokondrienes energimetabolisme,
- fungerer som et signalmolekyl, blant annet via reseptoren HCAR1,
- er knyttet til proteinlaktylering og regulering av cellulære prosesser,
- er gjenstand for et økende antall studier om fysisk aktivitet, hjernens funksjon og biologiske aldringsprosesser.
Det mest fascinerende er at ett lite molekyl samtidig kan være involvert i energitilførsel, signaloverføring og regulering av celleaktivitet.
Dette er nettopp grunnen til at L-laktat har blitt en så interessant retning innen moderne forskning.
Viktig presisering: Denne artikkelen presenterer vitenskapelig forskning på laktatets biologiske mekanismer. Resultatene som er beskrevet, bekrefter ikke at oral tilførsel av laktat (gjennom et kosttilskudd) har en behandlende eller forebyggende effekt ved Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerneslag, epilepsi eller andre nevrologiske tilstander.
Referanser
1. Morland C. mfl. (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1. Nature Communications. https://www.nature.com/articles/ncomms15557
2. Zhang D. mfl. (2019). Metabolic regulation of gene expression by histone lactylation. Nature. https://www.nature.com/articles/s41586-019-1678-1
3. Kim Y. mfl. (2025). Brain energy homeostasis: the evolution of the astrocyte-neuron lactate shuttle hypothesis. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39725609/
4. Zhang mfl. (2026). Neuroprotection by lactate in Parkinson's disease: A novel anti-inflammatory mechanism via 14-3-3 protein lactylation. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/42252031/
Artikkelen er skrevet for å formidle forskningsbasert kunnskap. Den presenterer biologiske mekanismer og aktuelle forskningsretninger.
Vil du lese mer om L-laktat? Paulina Borkowska skriver også om temaet i sin kliniske praksis, på polsk: L-mleczan – 5 odkryć o energii mózgu i zdrowym starzeniu.
Kosttilskudd er ikke en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Denne artikkelen er utarbeidet for generell informasjon og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning. Ved sykdom, vedvarende eller nye symptomer, graviditet eller bruk av legemidler bør bruk av kosttilskudd avklares med lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

