Forstoppelse og nedsatt tarmfunksjon – hvorfor mer fiber og vann ikke alltid hjelper?

Du spiser sunt, drikker mye vann, og prøver å få i deg nok fiber – men har likevel forstoppelse? Eller legger du merke til at magen blir mer oppblåst og spent, jo mer fiber du spiser?

Forstoppelse skyldes ikke alltid feil kosthold. Avføringsrytmen påvirkes av mange mekanismer som er verdt å se på samlet.

Hva kan påvirke utvikling av forstoppelse?

• Nedsatt tarmmotilitet – tarminnholdet beveger seg for sakte gjennom mage-tarmkanalen.
• Forstyrrelser i nervesystemets funksjon – blant annet feilregulering av hjerne–tarm-aksen og det autonome nervesystemets funksjon.
• Utilstrekkelig hydrering og elektrolyttforstyrrelser – kan påvirke avføringens konsistens samt muskel- og nervefunksjon.
• Hormonelle forstyrrelser – særlig hypotyreose (lav skjoldbruskkjertelfunksjon).
• Problemer med fettfordøyelse og galleveiene – bør vurderes når forstoppelse følges av symptomer etter fettrike måltider.
• Næringsmangler – blant annet magnesium og B-vitaminer, som er viktige for normal nerve- og muskelfunksjon.
• Allergier og matrelaterte tilstander – i enkelte tilfeller, avhengig av kroppens individuelle reaksjon.
• Forstyrrelser i bekkenbunnsmuskulaturens funksjon – som gjør det vanskeligere å tømme tarmen normalt.
• Feil kroppsstilling under avføring – som kan øke anstrengelsen som er nødvendig for å få avføring.
• Medisiner, kronisk stress og lite fysisk aktivitet – kan også påvirke avføringsrytmen.

På klinikken arbeider vi hver dag med pasienter som har hatt forstoppelse i årevis.

Derfor vil jeg vise deg hvorfor problemet ikke alltid handler om fiber og vann, og hvilke kroppsfunksjoner det er verdt å se nærmere på når tarmen ikke fungerer som den skal.

1. «Jeg gjør jo alt riktig. Hvorfor har jeg fortsatt forstoppelse?»

Dette er et av spørsmålene jeg regelmessig hører under konsultasjoner.

Noen pasienter har avføring bare to ganger i uken, eller enda sjeldnere. Andre går på toalettet daglig, men avføringen er svært hard, krever hard trykking, eller gir en følelse av ikke å ha tømt tarmen helt.

Mange av dem har allerede prøvd:

• Å øke fiberinntaket.
• Å drikke mer vann.
• Å ta probiotika.
• Å bruke forskjellige kosttilskudd som støtter fordøyelsen.

Likevel kommer problemet tilbake.

I slike situasjoner stiller jeg et annet spørsmål:

Forstoppelse er ikke én bestemt sykdom. Det er et symptom som kan ha ulike mekanismer bak seg.

Hos én person kan problemet være for lite fiber. Hos en annen kan det være nedsatt tarmpassasje, feil koordinering av bekkenbunnsmuskulaturen, bivirkninger av medisiner eller hypotyreose, og noen ganger også en tilstand knyttet til bestemte bestanddeler i kosten.

Derfor finnes det ingen fremgangsmåte som passer for alle.

2. Forstoppelse er ikke bare sjelden avføring

Du behøver ikke ha avføring hver dag for at tarmen skal fungere normalt.

På den annen side betyr ikke daglige toalettbesøk automatisk at du ikke har forstoppelse.

Typiske symptomer omfatter:

• Hard, tørr eller klumpet avføring.
• Færre enn tre avføringer per uke.
• Behov for hard trykking.
• Følelse av ikke å ha tømt tarmen helt.
• En følelse av blokkering ved avføring.
• Oppblåsthet og ubehag som følger forstyrrelser i avføringsrytmen.

Bristol-skalaen, som beskriver sju typer avføringskonsistens, kan være nyttig.

• Type 1–2: Hard, klumpet avføring, typisk for forstoppelse.
• Type 3–4: Formet avføring, som vanligvis svarer til normal konsistens.
• Type 5: Myke avføringsstykker, som kan tyde på raskere tarmpassasje.
• Type 6–7: Grøtaktig eller vandig avføring, typisk for diaré.

Se på grafikken og tenk over hvilken type som oftest svarer til din egen avføring. Dette er nyttig informasjon når man skal vurdere tarmfunksjonen.

Avføringens utseende er imidlertid bare en del av informasjonen.

Vi må også forstå hvor raskt tarminnholdet beveger seg gjennom tarmen, og om selve avføringsmekanismen fungerer riktig.

Hvorfor bør man ikke ignorere kronisk forstoppelse?

Forstoppelse er ikke bare ubehag og nedsatt velvære.

Langvarig opphopning av avføring kan føre til økt oppblåsthet, magesmerter, metthetsfølelse og komplikasjoner knyttet til vanskelig avføring, som hemorroider, analfissurer eller opphopning av hard, sammenpakket avføring (fekal impaksjon).

Nedsatt tarmpassasje endrer også kontakttiden mellom tarminnholdet og mikroorganismene, samt forholdene for gjæring.

Normal avføring er en av kroppens fysiologiske måter å fjerne ufordøyde rester og deler av stoffer som skilles ut i mage-tarmkanalen, blant annet med galle.

I vår kliniske praksis legger vi merke til at kronisk forstoppelse også kan følges av:

• Kløe i huden og andre hudplager.
• Kronisk tretthet og nedsatt velvære.
• Økt oppblåsthet og nedsatt mattoleranse.
• Metabolske forstyrrelser, blant annet fettlever.
• Problemer knyttet til lever- og galleveisfunksjon.

Slike symptomer kan ha et felles metabolsk, hormonelt eller fordøyelsesrelatert grunnlag. For eksempel kan kløe i huden forekomme ved forstyrrelser i galleavløpet, og fettlever og forstoppelse kan forekomme samtidig hos personer med metabolske forstyrrelser.

Derfor er det verdt å se bredere på kroppen ved kronisk forstoppelse, særlig hvis også andre symptomer oppstår.

3. Hvorfor kan mer fiber forverre forstoppelse og oppblåsthet?

Fiber er en viktig del av et sunt kosthold, men ikke alle typer fiber fungerer likt.

Noen fiberfraksjoner binder vann og bidrar til å gjøre avføringen bløtere. Andre øker avføringens volum, og en del blir gjæret av tarmens mikroorganismer, noe som kan føre til gassdannelse.

Hvis du får i deg lite fiber, kan en gradvis økning av fiberinntaket forbedre avføringen.

Løselig og uløselig fiber – hva er forskjellen?

Løselig fiber: havre, psyllium (loppefrøskall), epler, sitrusfrukter, belgfrukter.

Uløselig fiber: hvetekli, fullkornsprodukter, skall av grønnsaker og frukt, nøtter.

De fleste planteprodukter inneholder begge typer fiber, men i ulike forhold.

Vannløselig fiber

Noen av fraksjonene danner en gel som binder vann og kan forbedre avføringens konsistens, slik at avføringen blir lettere.

Noen typer løselig fiber blir også gjæret av tarmbakteriene.

Vannuløselig fiber

Øker volumet av tarminnholdet og kan støtte tarmpassasjen. Men ved høy tarmsensitivitet, nedsatt passasje eller markert oppblåsthet kan et overskudd forverre symptomene.

Særlig løselig fiber, for eksempel psyllium (loppefrøskall), har dokumentert bruk ved kronisk forstoppelse.

Men hva hvis du allerede får i deg mye fiber?

Hvis tarmpassasjen er nedsatt, du har markert oppblåsthet, eller du har problemer med selve avføringen, er det ikke alltid den beste løsningen å øke fiberinntaket ytterligere.

Hos noen kan det forsterke metthetsfølelse, gass og spenning i magen.

Tilstrekkelig hydrering er også viktig. Fiber som binder vann, trenger nok vann for å fungere som den skal.

4. Vann og elektrolytter – hvorfor er det ikke nok å bare drikke mer vann?

Vann er nødvendig for at mage-tarmkanalen skal fungere normalt.

Når tarminnholdet beveger seg saktere gjennom tykktarmen, får kroppen mer tid til å absorbere vann fra det.

Som et resultat kan avføringen bli stadig tørrere og hardere.

Hvis du drikker for lite eller taper mye væske, for eksempel ved varme, intens fysisk aktivitet, diaré, bruk av vanndrivende medisiner, eller inntak av svært store mengder kaffe og andre koffeinholdige drikker, kan problemet forsterkes.

Koffein kan forbigående øke diuresen, særlig i større doser. Det betyr imidlertid ikke at moderat kaffeinntak automatisk fører til dehydrering.

Hvis du allerede er tilstrekkelig hydrert, vil det ikke nødvendigvis hjelpe mot kronisk forstoppelse å drikke enda flere liter vann.

Hva med elektrolytter?

Natrium, kalium og magnesium er involvert i reguleringen av vannbalansen, nerveledningen og muskelfunksjonen.

Elektrolytter bidrar til å opprettholde gode forhold for vanntransport over cellemembraner, samt normal funksjon av nerve- og muskelceller.

Betydelige elektrolyttforstyrrelser kan påvirke mange av kroppens funksjoner, også fordøyelseskanalens arbeid.

Derfor er det verdt å være oppmerksom ikke bare på mengden væske du drikker, men også på et tilstrekkelig inntak av mineraler.

[GRAFIKK 3 – VANLIG VANN, HØYMINERALISERT VANN OG VANN MED ELEKTROLYTTER]

Sammenligningsgrafikk med tre kolonner:

Vanlig vann

• Hydrerer kroppen.
• Mineralinnholdet avhenger av kilden.

Høymineralisert vann

• Hydrerer og tilfører mineraler.
• Kan være en tilleggskilde til magnesium og kalsium.

Vann med elektrolytter

• Tilfører vann og bestemte mengder elektrolytter.
• Kan være spesielt nyttig ved økt væsketap, avhengig av preparatets sammensetning.

Grafikkens hovedbudskap: Det handler ikke bare om mengden vann du drikker. Et tilstrekkelig inntak av mineraler og elektrolytter er også viktig.

Når du velger elektrolytter, bør du være oppmerksom på innholdet. Det er verdt å kontrollere mengden av de enkelte mineralene samt forekomsten av fargestoffer og søtningsmidler, særlig hvis du tolererer bestemte tilsetningsstoffer dårlig.

Bli kjent med PureNordic Electrolytes – en formel utviklet for å fylle på elektrolytter, som kan være verdt å vurdere når det er behov for et tilskudd.

SE PURENORDIC ELECTROLYTES →

[CTA til PureNordic sin produktside – adresse legges til senere.]

5. Galle og gallesyrer – en undervurdert del av tarmfunksjonen

Når vi snakker om galle, forbinder vi den oftest med fordøyelse av fett.

Det er riktig, men gallens rolle er bredere.

Galle produseres i leveren, og lagres og konsentreres deretter i galleblæren.

Etter et måltid, særlig ett som inneholder fett, trekker galleblæren seg sammen og frigjør galle til tolvfingertarmen.

Gallesyrer hjelper kroppen med å fordøye og absorbere fett samt fettløselige vitaminer.

Men de er også involvert i reguleringen av væskesekresjon og tarmmotilitet.

Hvilken sammenheng har gallesyrer med forstoppelse?

Gallesyrer gjør ikke bare normal fettfordøyelse mulig. De påvirker også prosessene som regulerer bevegelsen av tarminnholdet.

Det meste av gallesyrene blir reabsorbert i den siste delen av tynntarmen og transportert tilbake til leveren.

En mindre del når tykktarmen, hvor de kan påvirke sekresjonen av vann og elektrolytter samt tarmens bevegelsesaktivitet.

Forenklet kan vi si at gallesyrer bidrar til å gi tarminnholdet en viss «glid», siden de er involvert i reguleringen av dets hydrering og bevegelse.

Galle spiller også en viktig rolle i å fjerne visse stoffskifteprodukter fra kroppen, blant annet bilirubin og enkelte stoffer som skilles ut av leveren.

I min kliniske praksis ser jeg ofte pasienter hvor forstoppelse forekommer samtidig med nedsatt fetttoleranse, problemer med galleblæren eller forhøyet kolesterol.

Derfor ser vi i slike tilfeller ikke bare på tarmen, men også på lever- og galleveisfunksjonen og fettmetabolismen.

Hva om du føler deg dårlig etter fettrike måltider og begynner å unngå dem?

I så fall er det verdt å se nærmere på fettfordøyelsen.

Hvis følgende oppstår:

• Kvalme etter et fettrikt måltid.
• Følelse av tyngde eller metthet.
• Oppblåsthet og trykk i den øvre delen av magen.
• Smerter under høyre ribbekant.
• Klart dårligere toleranse for store, fettrike måltider.
• Endringer i avføringens farge, særlig svært lys, leirfarget avføring.

Disse symptomene er ikke utelukkende karakteristiske for galleblæresykdommer. De kan også ha andre årsaker.

Svært lys, avfarget avføring kan tyde på forstyrrelser i galletilførselen til tarmen, og bør vurderes av lege, særlig hvis det følges av mørk urin, kløe i huden eller gulfarging av hud og øyne.

Les vår egen artikkel hvor vi forklarer hvordan gallestein utvikler seg, hvilke symptomer som bør få deg til å reagere, og når galleblæren bør undersøkes.

LES ARTIKKELEN: Gallestein og gallesteinsdannelse – hva skjer før et akutt problem oppstår? →

[Her bør det legges inn en direkte lenke til PureNordics artikkel om gallestein etter at den er publisert.]

6. Tarmen trenger bevegelse, ikke bare riktig innhold

For at avføringen skal bevege seg gjennom tykktarmen, må tarmmusklene og nervesystemet fungere koordinert.

Denne prosessen kaller vi tarmmotilitet.

Mage-tarmkanalen har sitt eget omfattende nervesystem – det enteriske nervesystemet – som samarbeider med det autonome nervesystemet.

Vagusnerven (nervus vagus) spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom hjernen og mage-tarmkanalen.

Den er blant annet involvert i reguleringen av magesekkens funksjon, fordøyelsessekresjon og overføring av informasjon fra mage-tarmkanalen til hjernen.

Samtidig avhenger tykktarmens motilitet av mange mekanismer, ikke bare av vagusnervens aktivitet.

Hva behøver tarmens nerve- og muskelsystem?

For å fungere normalt behøver det blant annet:

• Magnesium – som er involvert i muskel- og nervesystemets funksjon.
• Natrium og kalium – nødvendige for normal overføring av elektriske impulser i cellene.
• B-vitaminer – som støtter normal funksjon av nervesystemet og energimetabolismen.
• Energi – nødvendig for nerve- og muskelcellenes arbeid samt for å opprettholde normale fysiologiske prosesser.

Nerve- og muskelceller bruker forskjeller i ionkonsentrasjon på begge sider av cellemembranen for å generere og overføre elektriske signaler.

Disse mekanismene er også viktige for funksjonen til den glatte muskulaturen i mage-tarmkanalen.

Etter et måltid kan den gastrokoliske refleksen aktiveres, som øker aktiviteten i tykktarmen.

Dette er en av grunnene til at mange opplever avføringstrang etter frokost.

7. Nervesystemet, stress og avføringsrytme

Legger du merke til at tarmen begynner å fungere annerledes når du reiser, har en stressende periode, eller sover for lite?

Dette er ikke tilfeldig.

Hjernen og mage-tarmkanalen kommuniserer kontinuerlig gjennom nervesystemet, hormoner og signalstoffer.

Stress kan påvirke tarmens sensitivitet og motilitet.

Hos noen fører det til raskere passasje, hos andre kan det følge med forstoppelse.

Jeg vil imidlertid understreke én ting:

Nervesystemet er en fysiologisk del av fordøyelsesprosessen.

Derfor kan arbeid med regulering av det autonome nervesystemet, reduksjon av spenning og evne til å håndtere stress ha stor betydning i den samlede behandlingsplanen for personer som spesielt opplever forverret forstoppelse i stressende situasjoner.

Tarmforstyrrelser kan også påvirke velvære, søvnkvalitet og stressopplevelse, og dermed skape en mekanisme der symptomene forsterker hverandre.

8. IBS, SIBO og IMO – når forstoppelse følges av mye gass

Noen pasienter beskriver at magen ser normal ut om morgenen, men blir gradvis mer oppblåst gjennom dagen.

Dette følges ofte av forstoppelse, metthetsfølelse og reaksjoner på mange matvarer.

Hos noen kan problemet omfatte flere trinn i fordøyelsen samtidig. Derfor ser vi i PureNordic på hele fordøyelsesprosessen, ikke bare på selve forstoppelsessymptomet.

I en individuelt tilpasset plan kan Digestive Support vurderes som støtte for bestemte fordøyelsesfunksjoner, basert på produktets innhold og pasientens toleranse.

Les mer om IBS, SIBO og IMO her →

[CTA til PureNordics artikkel om IBS, SIBO og IMO – adresse legges til senere.]

9. Skjoldbruskkjertel, medisiner og ernæringsstatus – når årsaken ligger utenfor tarmen?

Noen ganger ligger en vesentlig del av problemet utenfor selve mage-tarmkanalen.

Hypotyreose kan forårsake nedsatt tarmmotilitet.

Hvis du, i tillegg til forstoppelse, merker:

• Kronisk tretthet.
• Økt kuldefølsomhet.
• Tørr hud.
• Endringer i kroppsvekt.
• Andre symptomer som tyder på hypotyreose.

Det er verdt å diskutere en vurdering av skjoldbruskkjertelfunksjonen med legen.

Enkelte medisiner og kosttilskudd kan også forverre forstoppelse, blant annet jernpreparater, opioider, utvalgte antidepressiva og legemidler med antikolinerg effekt.

Avhengig av symptomer og sykehistorie vurderer vi også cøliaki, metabolske forstyrrelser eller problemer knyttet til ernæringsstatus.

Dette betyr ikke at alle undersøkelser skal gjøres hos hver pasient.

10. Kan melkeprodukter, gluten eller andre matvarer forårsake forstoppelse?

I klinisk praksis møter jeg pasienter som merker en endring i avføringsrytmen etter at de kutter ut eller gjeninnfører bestemte matvarer. Dette gjelder blant annet glutenholdige produkter og melkeproteiner, inkludert kasein.

Hos pasienter som merker slike sammenhenger, vurderer vi – i tillegg til om Digestive Support og elektrolytter er relevant – også en individuell kostprotokoll som støtter fordøyelsessystemet.

I berettigede tilfeller kan den omfatte en midlertidig eliminering av bestemte matvarer, etterfulgt av kontrollert gjeninnføring og observasjon av symptomer.

Før man utelukker gluten, bør man vurdere utredning for cøliaki, siden et glutenfritt kosthold kan gjøre det vanskeligere å få pålitelige testresultater.

I vår kliniske praksis gjør denne helhetlige tilnærmingen det mulig å bedre vurdere individuell mattoleranse og tilpasse videre anbefalinger.

Mer informasjon finner du i artikkelen om kostprotokollen som støtter tarmen.

BLI KJENT MED PURENORDIC GUT PROTOCOL →

[CTA til artikkelen om kostprotokollen – adresse legges til senere.]

11. Riktig kroppsstilling under avføring og bevegelse

Ett av de enkleste elementene vi ofte glemmer, er riktig kroppsstilling under avføring.

I den tradisjonelle sittestillingen, der føttene står flatt på gulvet, kan vinkelen mellom endetarmen og analkanalen gjøre det vanskeligere å få avføring fritt.

Denne vinkelen holdes blant annet av puborektalmuskelen, som er en del av bekkenbunnsmuskulaturen.

Når knærne plasseres litt høyere enn hoftene og overkroppen lener seg fremover, kan den anorektale vinkelen bli mer gunstig for avføring.

Derfor kan det være nyttig å plassere en liten fotskammel under føttene.

Hvordan sitte riktig på toalettet?

• Sett føttene på en stabil fotskammel.
• Hev knærne litt over hoftenivå.
• Len overkroppen forsiktig fremover.
• Støtt albuene på knærne.
• Slapp av i magen og bekkenbunnsmuskulaturen.
• Pust rolig, og unngå å holde igjen pusten eller trykke hardt.

Bevegelse støtter også tarmens funksjon

Regelmessig fysisk aktivitet kan støtte normal tarmmotilitet og bidra til å opprettholde regelmessig avføring.

Det er særlig verdt å innføre:

• Daglige spaserturer, også etter måltider.
• Tøyningsøvelser og øvelser som mobiliserer overkroppen.
• Forsiktige bekkenbevegelser.
• Andøvelser med bruk av mellomgulvet.
• Regelmessig aktivitet tilpasset kroppens muligheter.

Det behøver ikke være intensive treningsøkter. Det viktigste er at det gjøres regelmessig.

Hvis det fortsatt oppstår hard trykking, en følelse av blokkering eller ufullstendig tømming, selv ved riktig stilling og regelmessig bevegelse, er det verdt å vurdere en undersøkelse av bekkenbunnsmuskulaturens funksjon.

12. Finn ut hvilken type forstoppelse du har – hva kan være årsaken?

Tabellen nedenfor hjelper deg å få en oversikt over hvilke mekanismer som kan ligge bak symptomene dine, og hva det er verdt å begynne med.

Type forstoppelse eller symptomer	Mulig årsak	Mulig støttende tiltak
Hard, tørr avføring	Utilstrekkelig væskeinntak, lite fiber, nedsatt tarmpassasje	Vurdering av hydrering, riktig tilpasset fiber, regelmessige måltider
Forstoppelse og økt oppblåsthet	IBS-C, gjæringsforstyrrelser, nedsatt motilitet, noen ganger IMO	Vurdering av fibertoleranse, individuell utredning
Forstoppelse og følelse av ufullstendig tømming	Koordinasjonsforstyrrelser i bekkenbunnsmuskulaturen	Fotskammel, riktig stilling, vurdering av bekkenbunnsfunksjon
Forstoppelse og ubehag etter fettrike måltider	Mulige fordøyelsesforstyrrelser av fett eller galleblæresykdom	Vurdering av symptomer, i berettigede tilfeller ultralyd og leverprøver
Forstoppelse og svært lys, leirfarget avføring	Mulige forstyrrelser i galleavløpet	Rask legevurdering, særlig ved mørk urin, kløe eller gulsott
Forstoppelse, tretthet og kuldefølelse	Mulig hypotyreose	Vurdering av skjoldbruskkjertelfunksjon
Forstoppelse som forverres ved stress	Forstyrrelser i reguleringen av hjerne–tarm-aksen	Søvn, stressreduksjon, bevegelse, regelmessige måltider
Forstoppelse etter oppstart av jerntilskudd eller nye medisiner	Mulig bivirkning av preparatet	Konsultasjon om dosering eller alternativt preparat

Tabellen viser mulige sammenhenger og er ikke ment for egen diagnostisering.

13. Hvordan arbeider vi med forstoppelse i PureNordic?

Trinn 1. Vi innfører Digestive Support

I vår kliniske tilnærming er ett av de første elementene en vurdering av hele fordøyelsesprosessens funksjon.

Vi vurderer Digestive Support som et element i støtten til fordøyelsen, basert på produktets innhold, individuelle behov og pasientens toleranse.

Vi ser på magesekkens funksjon, fordøyelsen av næringsstoffer, enzymenes og gallens rolle, samt tarmens funksjon.

Målet er å støtte normale fordøyelsesprosesser, ikke bare å påvirke avføringen akutt.

Trinn 2. Vann med elektrolytter

Riktig hydrering er et av de grunnleggende elementene som støtter kroppens funksjon og en god avføringskonsistens.

Elektrolytter er involvert i reguleringen av vannbalansen og normal funksjon av nerve- og muskelceller.

Derfor vurderer vi ikke bare mengden vann som drikkes, men også det individuelle behovet for elektrolytter, særlig ved økt væsketap.

Trinn 3. Vi innfører GUT Protocol

Vi innfører kostendringer over en periode fra noen uker til omtrent tre måneder, avhengig av behov og kroppens respons.

Målet er å forbedre mattoleranse, ernæringskvalitet og fordøyelseskomfort.

Omfanget av endringene og protokollens lengde fastsettes individuelt.

Trinn 4. Stilling under avføring og fysisk aktivitet

Vi innfører gode toalettvaner, en gunstig stilling under avføring og regelmessig bevegelse.

Vi er også oppmerksomme på symptomer som kan tyde på forstyrrelser i bekkenbunnsfunksjonen.

Trinn 5. Søvn og stress

God søvn og evnen til å håndtere spenning er viktige elementer som støtter nervesystemets og mage-tarmkanalens funksjon.

Derfor inkluderer vi, hos pasienter hvor symptomene forverres av stress, også arbeid med spenningsregulering og daglig restitusjon.

Trinn 6. Ytterligere utredning

Vi ser ikke bare på avføringsfrekvensen.

Vi vurderer også avføringens konsistens, grad av trykking, oppblåsthet, smerte og følelse av fullstendig tømming.

Vi tar hensyn til medisiner som brukes, skjoldbruskkjertelfunksjon, eventuelle galleblære- og galleveissykdommer, cøliaki, bekkenbunnsforstyrrelser og andre mulige årsaker.

Ved vedvarende forstoppelse, alarmsymptomer eller manglende forbedring henviser vi pasienten til relevant medisinsk utredning.

14. Når krever forstoppelse legekonsultasjon?

Oppsøk lege hvis forstoppelsen varer over lengre tid, har kommet plutselig, eller ikke går tilbake selv etter innførte endringer.

Følgende krever særlig oppmerksomhet:

• Blod i avføringen.
• Uforklart vekttap.
• Anemi.
• Økende eller vedvarende magesmerter.
• En ny, tydelig endring i avføringsrytmen.
• Svært lys avføring, særlig i kombinasjon med mørk urin eller gulsott.

Sterke magesmerter med oppkast, markert oppblåsthet og uteblitt avgang av gass eller avføring krever akutt medisinsk hjelp.

Vet du ikke hvor du skal begynne?

Hvis dette virker overveldende, er du ikke alene om det.

Ta PureNordics gratis quiz og få et skreddersydd 7-dagers program for bedre fordøyelse – som hjelper deg å planlegge endringene dine steg for steg.

Paulina Borkowska
Clinical Nutritionist
PureNordic Clinic · Oslo